Bokmålsordboka
rips 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rips | ripsen | ripser | ripsene |
Opphav
fra engelsk, av rib ‘ribbein’Betydning og bruk
ull- eller bomullstøy med striper eller ribber
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rips | ripsen | ripser | ripsene |