Bokmålsordboka
ribbeinsbrudd, ribbensbrudd, ribbeinsbrott, ribbensbrott, ribb-beinsbrudd, ribb-bensbrudd, ribb-beinsbrott, ribb-bensbrott
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et ribb-beinsbrott | ribb-beinsbrottet | ribb-beinsbrott | ribb-beinsbrottaribb-beinsbrottene |
et ribb-beinsbrudd | ribb-beinsbruddet | ribb-beinsbrudd | ribb-beinsbruddaribb-beinsbruddene |
et ribb-bensbrott | ribb-bensbrottet | ribb-bensbrott | ribb-bensbrottaribb-bensbrottene |
et ribb-bensbrudd | ribb-bensbruddet | ribb-bensbrudd | ribb-bensbruddaribb-bensbruddene |
et ribbeinsbrott | ribbeinsbrottet | ribbeinsbrott | ribbeinsbrottaribbeinsbrottene |
et ribbeinsbrudd | ribbeinsbruddet | ribbeinsbrudd | ribbeinsbruddaribbeinsbruddene |
et ribbensbrott | ribbensbrottet | ribbensbrott | ribbensbrottaribbensbrottene |
et ribbensbrudd | ribbensbruddet | ribbensbrudd | ribbensbruddaribbensbruddene |
Betydning og bruk
brudd i ribbein