Nynorskordboka
entrecôte, entrecote
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein entrecote | entrecoten | entrecotar | entrecotane |
| ein entrecôte | entrecôten | entrecôtar | entrecôtane |
Uttale
angtrekåtˊtOpphav
frå fransk, av entre ‘mellom’ og côte ‘ribbein’Tyding og bruk
stykke storfekjøt frå mellom ribbeina;
kotelett av okse
Døme
- entrecôte med bakt potet