Avansert søk

147 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

ri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hríð

Betydning og bruk

  1. plutselig smerte eller sinnsstemning,;
    anfall, raptus
    Eksempel
    • få en ri
  2. kort stund
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: periode med hardt vær

ri paragrafer

Betydning og bruk

følge loven svært strengt;
være pirkete og formell;
jamfør paragrafrytter;

ridedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er dressert og brukt til å ri på;
jamfør ridehest

ikke ri den dagen en saler

Betydning og bruk

være sen i vendingen;
Se: ri

ri for anker

Betydning og bruk

ligge for anker i en storm;
Se: ri

ri inn

Betydning og bruk

temme eller dressere hest til ridedyr;
Se: ri

riesenschnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsensjnaoser; riˊsensjnaotser

Opphav

fra tysk ‘kjempeschnauzer’

Betydning og bruk

stor, strihåret hund av tysk rase

riesling

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsling

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. druesort med små, gyllengule druer
  2. hvitvin framstilt av riesling (1)

ridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ri (2

Nynorskordboka 91 oppslagsord

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

ri 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hríð

Tyding og bruk

  1. brå smerte eller sinnsstemning;
    åtak, raptus
    Døme
    • få ei ri
  2. kort stund
    Døme
    • ei lita ri;
    • ei god ri
  3. brukt som etterledd i samansetningar: periode med hardt vêr

ri paragrafar

Tyding og bruk

følgje lova svært strengt;
vere pirkete og formell;
jamfør paragrafryttar;
Sjå: paragraf, ri

riesling

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsling

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. druesort med små, gyllengule druer
  2. kvitvin laga av riesling (1)

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden

ricinusolje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

riˊsinus-

Tyding og bruk

olje som ein vinn ut or frøa på planta Ricinus communis, brukt som avføringsmiddel, i såpe- og kosmetikkproduksjon og anna;

ridedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er dressert og brukt til å ri på;
jamfør ridehest

riesenschnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

riˊsensjnaoser; riˊsensjnaotser

Opphav

frå tysk ‘kjempeschnauzer’

Tyding og bruk

stor, strihåra hund av tysk rase

riding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ri (2

ritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av reiten ‘ri’

Tyding og bruk

  1. riding, ridetur
    Døme
    • hesten var sveitt etter rittet
  2. sykkelkonkurranse, sykkelløp