Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn
    Eksempel
    • det regnet og blåste
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • det regnet med lovord;
    • når det regner på presten, drypper det på klokkerennår en (høytstående) person oppnår fordel eller ære, faller det også noe på dem som står nær (eller under)

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne medta med, ta hensyn til;
    • regne opp;
    • regne til ti
  2. utføre talloperasjoner
    Eksempel
    • regne ut noe
  3. Eksempel
    • hun regnes for å være spesialist på området;
    • bli regnet blant de fremste

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne uten nedskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra; ta med, ta hensyn til
  • rundt regnet
    anslagsvis

regn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt regn

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av vanndråper
    Eksempel
    • regnet silte ned
  2. noe som strømmer, faller ned i store mengder
    Eksempel
    • et regn av gnister;
    • kuleregn

rente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renta, fra middelalderlatin; av latin reddere ‘gi igjen’

Betydning og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller satt inn på bankkonto
    Eksempel
    • få renter av sparepengene
  2. godtgjøring for disposisjonsrett til kapital
    Eksempel
    • betale renter og avdrag på et lån;
    • betale 4 % rente

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente
  • gi igjen med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med;
    til forskjell fra effektiv rente

brennesle, brenn-nesle, brennenesle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante med takkete blader og brennhår, ofte regnet som ugress;
Urtica dioica subsp. dioica
Eksempel
  • bli brent av brennesle;
  • koke suppe av brennesle

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

prosentgodtgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

godtgjørelse for tjenester og ytelser regnet i prosent, for eksempel av bruttoinntekt av salg;
jamfør royalty

prosenthonorar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

honorar for tjenester og ytelser regnet i prosent, for eksempel av bruttoinntekt av salg;
jamfør royalty

prosentvis

adjektiv

Betydning og bruk

regnet i prosent
Eksempel
  • et prosentvis tillegg
  • brukt som adverb:
    • pengene fordeles prosentvis ut;
    • økt prosentvis

prosentuell

adjektiv

Betydning og bruk

regnet i prosent;

Nynorskordboka 42 oppslagsord

regn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt regn

Tyding og bruk

  1. nedbør i form av vassdropar
    Døme
    • ausregn;
    • duskregn;
    • stridregn;
    • vårregn;
    • regnet hølja, sila ned
  2. noko som strøymer, fell ned i stor mengd
    Døme
    • kuleregn;
    • eit regn av gneistar

plaske

plaska

verb

Tyding og bruk

  1. om vatn eller anna væske: slå mot noko så det sprutar og lagar lyd
    Døme
    • regnet plaska ned
  2. vere i rørsle i vatn så det sprutar og lagar lyd
    Døme
    • barna plaska i vatnet

presenning

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin praecingere ‘binde om’

Tyding og bruk

vasstett duk til vern mot regn og sol
Døme
  • dra ein presenning over båten før regnet kjem

innunder

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (inn) under;
    bort under
    Døme
    • ballen trilla innunder bilen
    • brukt som adverb:
      • han gjekk innunder for regnet
  2. (inne) under;
    borte under
    Døme
    • endeleg var dei innunder tak
  3. like før
    Døme
    • innunder jul kom snøen

ause 2

ausa

verb

Opphav

norrønt ausa

Tyding og bruk

  1. ta opp væske eller laus masse med ei ause (1, 1) eller liknande
    Døme
    • ause or ei gryte;
    • ause opp suppe;
    • ause vatn over hovudet til dåpsbarnet;
    • ause tom ei tønne
  2. tømme (særleg for vatn);
    Døme
    • ause båten;
    • båten var lekk, så dei måtte til å ause
  3. Døme
    • regnet auste ned
  4. i overført tyding: kome med ein flaum av ord (i kjensleutbrot)
    Døme
    • ause frustrasjonen av seg
  5. i overført tyding: ta for seg;
    gjere seg nytte av (noko som finst i store mengder);
    bruke
    Døme
    • ause ut pengar;
    • ha rike kjelder å ause av;
    • ause på med ny kunnskap

lin 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av line (3

Tyding og bruk

det å spakne eller gje seg;
Døme
  • det er ikkje lin på regnet

etter at

subjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter at handlinga i leddsetninga er avslutta;
seinare enn det tidspunktet da;
Døme
  • etter at regnet kom, har det vorte grønt;
  • dei kom på besøk etter at dei hadde vore på ferie

klaske

klaska

verb

Opphav

av klask (2

Tyding og bruk

Døme
  • han klaska bøkene saman;
  • regnet klaska mot ruta;
  • klaske seg på låra

legd 2, legde

substantiv hokjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. hop av strå som er bøygde mot marka
    Døme
    • det var legder i kornåkeren etter regnet
  2. nedlagd eller liggjande stilling
    Døme
    • graset ligg i legd

piske

piska

verb

Tyding og bruk

  1. slå med pisk
    Døme
    • piske på hesten
  2. slå som piskeslag
    Døme
    • regnet piskar på ruta
  3. bruke visp;
    vispe
    Døme
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemninga
  • som eit piska skinn
    på ein travel måte
    • springe som eit piske skinn