Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
201 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

regn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt regn

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av vanndråper
    Eksempel
    • regnet silte ned
  2. i overført betydning: noe som strømmer eller faller ned i store mengder
    Eksempel
    • et regn av gnister
Artikkelside

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne til ti;
    • jeg regner dagene til vi ses igjen
  2. finne fram til ukjente tall av oppgitte tall etter visse regler;
    finne svar på regnestykker;
    gjøre overslag over
    Eksempel
    • regne ut hva 13 + 25 blir;
    • her har du regnet feil;
    • elevene sitter og regner oppgaver;
    • jeg regnet ut hvor mye det ville koste i måneden
  3. Eksempel
    • han blir regnet blant de fremste på feltet;
    • hun regnes for å være spesialist på området

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra;
    ta med;
    ta hensyn til
    • jeg regner med at jeg kommer tidlig hjem
  • regne opp
    ramse opp
    • han regnet opp alle stedene de hadde vært
  • regne over
    regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
    • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?
  • regne på
    • gjøre et overslag;
      kalkulere
      • vi må regne på om vi kan ansette flere
    • legge vekt på
      • jeg regner ikke på hvem som tar oppvasken oftest
  • regne sammen
    legge sammen for å komme fram til et resultat
  • regne til
    plassere i en bestemt kategori
    • hun blir regnet til venstresiden i partiet
  • rundt regnet
    anslagsvis
Artikkelside

siregn

substantiv intetkjønn

Opphav

av si-

Betydning og bruk

tett, varig regn;
Artikkelside

enten … eller …

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke valget mellom to (eller flere) alternativer
    Eksempel
    • enten i dag eller i morgen;
    • enten går det, eller så går det ikke;
    • enten Per eller Ola eller Kjell
  2. brukt til å innlede vilkårssetninger
    Eksempel
    • vi blir med enten det blir sol eller regn
Artikkelside

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • få sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt person eller ting dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)
Artikkelside

se ut som/til

Betydning og bruk

Se: se
  1. gi inntrykk av;
    likne
    Eksempel
    • gutten så ut som en liten engel;
    • hun ser ut til å være en smarting;
    • han ser ut til å kjede seg
  2. gi grunn til å tro at noe vil skje;
    ligge an til, late til
    Eksempel
    • det ser ut til at det blir regn i morgen
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet;
    oppdage, få øye på
    Eksempel
    • hun ser ikke uten briller;
    • han så båtene i havnen;
    • han ser seg selv i speilet;
    • har du sett henne?
    • plutselig så jeg det lå noe i veien;
    • se! Et stjerneskudd!
  2. rette blikket i en bestemt retning;
    stirre, kikke
    Eksempel
    • se ut gjennom vinduet;
    • de så på tv;
    • hun ser i avisa;
    • han så en film;
    • de så på utstillingen
  3. Eksempel
    • han er rik, ser du;
    • der ser du hvordan det kan gå;
    • jeg kan ikke se at dette er noe problem;
    • så langt jeg kan se, er det ingen problemer
  4. få lære eller oppleve, erfare;
    finne (4, 1), oppdage;
    komme fram til
    Eksempel
    • vi får se, kanskje det går bra;
    • en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
    • jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
    • vi så hjembyen vår på en ny måte
  5. legge positivt merke til;
    vise forståelse for, anerkjenne (2)
    Eksempel
    • den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
    • hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
    • det er viktig for en leder å se de ansatte
  6. Eksempel
    • jeg ser helst at du går;
    • retten så helst at partene fant en minnelig løsning
  7. være sammen med;
    treffe (1), møte
    Eksempel
    • han så mora hver helg;
    • når skal du se henne igjen?
    • vi har ikke sett noe til ham i det siste
  8. betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
    Eksempel
    • stort sett er folk veldig hjepsomme;
    • teoretisk sett var det en god plan;
    • hun ser seg selv som en helt;
    • du ser alltid ting på din egen måte;
    • isolert sett har endringene små konsekvenser;
    • faglig sett har elevene blitt bedre
  9. tenke etter, fundere
    Eksempel
    • la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl å se på
    • rommet ditt ser ikke ut;
    • han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
  • se an
    vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
    tenke nærmere over;
    avvente
    • vi ser an situasjonen først;
    • vi må se det an noen dager;
    • han så tiden litt an før han bestemte seg;
    • la oss se været an før vi drar;
    • han ser sine folk an
  • se etter
    • passe på noen eller noe
      • han ser etter onkelbarna sine i helgen;
      • kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
    • lete etter noen eller noe
      • hun ser etter brillene sine
  • se for seg
    forestille seg;
    framkalle i bevisstheten
    • de ser for seg en sydhavsøy;
    • hun så ansiktene deres for seg
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • se gjennom
    lese fort (i en bok eller et dokument)
  • se innom
    besøke noen (kort);
    slå av en prat
    • jeg så innom ham på vei hjem
  • se ned på noen
    føle ser overlegen overfor noen;
    forakte
    • han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
  • se opp
    vær oppmerksom;
    pass på!
    • se opp!
    • se opp for takras!
    • du må se opp for løse esker
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • se over
    kontrollere noe
    • kan du se over denne teksten for skrivefeil?
  • se på
    • granske, undersøke;
      vurdere
      • politiet så på saken;
      • dette er noe vi må se nøyere på
    • kaste et blikk på;
      ta i øyesyn
      • vil du være med å se på den nye leiligheten?
      • han snudde seg og så på meg
  • se seg nødt/tvunget til
    måtte gjøre noe
    • vi så oss nødt til å selge huset;
    • regjeringen så seg tvunget til å gå av
  • se seg om/omkring/rundt
    • lete etter noe eller noen
      • du må se deg rundt etter nye alternativer;
      • han ser seg om etter fjernkontrollen;
      • hun så seg omkring etter et ledig bord
    • kikke rundt seg
      • han så seg om på det nye kontoret;
      • jeg kommer bare for å se meg omkring
    • reise rundt
      • hun vil se seg om i verden;
      • turistene ser seg rundt i storbyen;
      • jeg liker å se meg omkring i verden
  • se seg råd/i stand til
    kunne eller ha anledning til å gjøre noe
    • hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
    • i år ser vi oss råd til å dra på ferie
  • se seg for
    passe seg;
    gå forsiktig
    • se deg for! Det er glatt her
  • se seg ut
    velge ut
    • jeg har sett meg ut et nytt spisebord
  • se så
    brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
    brukt for å skape oppmerksomhet om noe
    • se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
    • se så, nå kan dere gå inn
  • se til
    • passe på;
      ha tilsyn med, ha ansvar for
      • se til barna;
      • jeg ser til huset mens de er borte;
      • jeg skal se til at vi låser før vi går
    • ta fatt på;
      sette i gang med
      • nå må du se til å stå opp
  • se ut
    ha en bestemt framtoning;
    framstå (2)
    • du ser frisk ut;
    • hun ser virkelig dum ut
  • se ut som/til
    • gi inntrykk av;
      likne
      • gutten så ut som en liten engel;
      • hun ser ut til å være en smarting;
      • han ser ut til å kjede seg
    • gi grunn til å tro at noe vil skje;
      ligge an til, late til
      • det ser ut til at det blir regn i morgen
  • ser man det
    brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
    • ser man det, han har fått ny kjæreste
  • være … å se til
    framstå på en gitt måte
    • hun er flott å se til;
    • han var imponerende å se til, kledd i full rustning
Artikkelside

stedvis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som fins på noen steder
    Eksempel
    • stedvise regnbyger;
    • vi venter regn og stedvis tåke
  2. brukt som adverb: på noen steder, innimellom
    Eksempel
    • det snør stedvis kraftig;
    • veien er stedvis svært glatt
Artikkelside

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; beslektet med latin specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. si hva som skal hende i framtiden (ved hjelp av overnaturlige evner)
    Eksempel
    • spå i kaffegrut;
    • en kjerring som for rundt og spådde folk;
    • tarotkortene spår et vanskelig valg for deg
  2. bære bud om;
    Eksempel
    • bli spådd en stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • svalene spår regn, de flyr så lavt
  3. anta, regne med;
    Eksempel
    • jeg spår at han får jobben
Artikkelside

Nynorskordboka 112 oppslagsord

regn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt regn

Tyding og bruk

  1. nedbør i form av vassdropar
    Døme
    • regnet hølja ned
  2. i overført tyding: noko som strøymer eller fell ned i stor mengd
    Døme
    • eit regn av gneistar
Artikkelside

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside

siregn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av si-

Tyding og bruk

tett, vedhaldande regn;
Artikkelside

utemøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møbel til utandørs bruk;
Døme
  • utemøblar toler regn og vind
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn
Artikkelside

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. ha kraftig verknad
    Døme
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  13. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  14. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  15. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  16. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
  • slå feil
    mislykkast
    • taktikken kan slå feil
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
      • klubben slo frå seg i finalen
    • gje opp tanken på
      • dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    byrje med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
      • lynet slo ned i nærleiken
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    • straffe;
      kjempe mot
      • skulen slo hardt ned på mobbing
    • redusere
      • sjåføren slo ned på farten
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • opne
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
      • slå opp i ordboka
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjere slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
    • om dør, vindauge og liknande: svinge utover
      • dører som slår ut
Artikkelside

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Døme
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Døme
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Døme
    • eg spår ho er komen
Artikkelside

unnateke

preposisjon

Opphav

etterleddet av ta

Tyding og bruk

med unntak av;
så nær som;
utanom;
Døme
  • alle unnateke ein;
  • festen blir ute, unnateke om det blir regn
Artikkelside