Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
208 treff

Bokmålsordboka 94 oppslagsord

regn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt regn

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av vanndråper
    Eksempel
    • regnet silte ned
  2. i overført betydning: noe som strømmer eller faller ned i store mengder
    Eksempel
    • et regn av gnister
Artikkelside

regne 1

verb

Opphav

norrønt regna

Betydning og bruk

  1. falle som regn (1)
    Eksempel
    • det regnet og blåste;
    • dessverre regnet ferien bort i år
  2. i overført betydning: komme i store mengder
    Eksempel
    • det regnet bomber over byen;
    • det regnet med lovord

Faste uttrykk

  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside

regne 2

verb

Opphav

norrønt reikna; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regne til ti;
    • jeg regner dagene til vi ses igjen
  2. finne fram til ukjente tall av oppgitte tall etter visse regler;
    finne svar på regnestykker;
    gjøre overslag over
    Eksempel
    • regne ut hva 13 + 25 blir;
    • her har du regnet feil;
    • elevene sitter og regner oppgaver;
    • jeg regnet ut hvor mye det ville koste i måneden
  3. Eksempel
    • han blir regnet blant de fremste på feltet;
    • hun regnes for å være spesialist på området

Faste uttrykk

  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • regne med
    gå ut fra;
    ta med;
    ta hensyn til
    • jeg regner med at jeg kommer tidlig hjem
  • regne opp
    ramse opp
    • han regnet opp alle stedene de hadde vært
  • regne over
    regne på nytt for å sjekke at svaret stemmer
    • kan du regne over for å se om jeg har gjort det riktig?
  • regne på
    • gjøre et overslag;
      kalkulere
      • vi må regne på om vi kan ansette flere
    • legge vekt på
      • jeg regner ikke på hvem som tar oppvasken oftest
  • regne sammen
    legge sammen for å komme fram til et resultat
  • regne til
    plassere i en bestemt kategori
    • hun blir regnet til venstresiden i partiet
  • rundt regnet
    anslagsvis
Artikkelside

vårregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regn om våren
Eksempel
  • mildt vårregn i mai
Artikkelside

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Eksempel
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker
Artikkelside

snøslette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nedbør av snø blandet med regn;
Artikkelside

rotbløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. regn som når ned til planterøttene
    Eksempel
    • mandag kommer det en god rotbløyte
  2. episode hvor en drikker mye alkohol;
    Eksempel
    • kompisene ble enige om å ta seg en skikkelig rotbløyte
Artikkelside

dugelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugelig arbeidskar;
    • han er lite dugelig til tungarbeid
  2. Eksempel
    • en dugelig niste
    • brukt som adverb
      • det kom dugelig med regn
Artikkelside

tordensky

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mørk, tung sky (1, 1) som kan gi tordenvær og kraftig regn

Faste uttrykk

  • som en tordensky
    som ser veldig sint ut
    • han satte opp et ansikt som en tordensky
Artikkelside

tordenvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vær med lyn og torden og ofte regn og vind
Eksempel
  • det trekker opp til tordenvær
Artikkelside

Nynorskordboka 114 oppslagsord

regn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt regn

Tyding og bruk

  1. nedbør i form av vassdropar
    Døme
    • regnet hølja ned
  2. i overført tyding: noko som strøymer eller fell ned i stor mengd
    Døme
    • eit regn av gneistar
Artikkelside

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside

vårregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regn om våren
Døme
  • mildt vårregn i mai
Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven
Artikkelside

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg
Artikkelside

snøslette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedbør av snø blanda med regn;
Artikkelside

ròte, rote 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å ròtne;
    tilstand i noko som ròtnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. roten del av noko
    Døme
    • skjere bort ròte frå poteta
Artikkelside

rotbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. regn som går heilt ned til planterøtene
    Døme
    • meteorologen spår rotbløyte
  2. episode der ein drikk veldig mykje alkohol;
    Døme
    • ha fylleangst etter ei skikkeleg rotbløyte
Artikkelside

vêrutsikt, verutsikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slik vêret ser ut til å bli;
utvikling i vêret;
jamfør utsikt (4)
Døme
  • vêrutsiktene for dei nærmaste dagane tyder på vind og regn
Artikkelside

toresky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mørk, tung sky (1, 1) som kan gje torevêr og kraftig regn

Faste uttrykk

  • som ei toresky
    som ser veldig sint ut
    • andletet hennar var som ei toresky
Artikkelside