Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
134 treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
    Eksempel
    • schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
  2. hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk
Artikkelside

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. rase, strømme eller falle nedover uten styring
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • tårnet styrtet sammen
  2. få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
    støte, tømme, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noe i avgrunnen;
    • styrte lasset i fyllinga
  3. drikke noe raskt
    Eksempel
    • styrte ned et glass vann;
    • hun styrtet en øl på åtte sekunder
  4. bevege seg i høy fart;
    Eksempel
    • styrte på dør
  5. i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
    Eksempel
    • styrte seg ut i dristige spekulasjoner
  6. i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Eksempel
    • styrte regjeringen;
    • svindleren styrtet dem alle i ulykken
  7. kollapse eller dø;
    Eksempel
    • kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

villhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund fra en rase som aldri har vært tam;
til forskjell fra løshund
Eksempel
  • afrikansk villhund;
  • asiatisk villhund
Artikkelside

utgliding, utgliing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utglidning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gli eller rase ut
    Eksempel
    • farlig utgliding i sandtaket
  2. det å skli ut eller utarte;
    Eksempel
    • moralsk utgliding
Artikkelside

katterase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rase (1, 1) av katt
Eksempel
  • angorakatt er en langhåret katterase
Artikkelside

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rase av storfe med røde eller droplete sider, hvit rygg og lange horn
Eksempel
  • telemarksfe er Norges eldste storferase
Artikkelside

segregering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å holde ulike befolkningsgrupper i et land eller område fra hverandre basert på hudfarge, rase, religion eller lignende;
  2. inndeling i grupper basert på etnisk bakgrunn, språk, religion eller lignende
    Eksempel
    • segregeringen øker i byene;
    • vi må arbeide aktivt mot segregering
Artikkelside

segregere

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

skille grupper fra hverandre, basert på rase, religion, kjønn eller lignende;
jamfør segregasjon;
til forskjell fra integrere (1)
Eksempel
  • sørstatene i USA ønsket å segregere samfunnet;
  • de segregerte elevene i en jenteklasse og en gutteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • et segregert samfunn
Artikkelside

rase fra seg

Betydning og bruk

herje voldsomt og siden falle til ro;
Se: rase
Eksempel
  • la barnet rase fra seg;
  • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: rasa

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg
Artikkelside

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
    Døme
    • vinterfôra sauer av rasen spælsau
  2. kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata
Artikkelside

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet
Artikkelside

villhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund frå ein rase som aldri har vore tamd;
til skilnad frå laushund
Døme
  • afrikansk villhund;
  • asiatisk villhund
Artikkelside

utgliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gli eller rase ut
    Døme
    • utgliding av leire
  2. det å gli ut eller utarte;
    Døme
    • det har skjedd ei utgliding med alle dispensasjonane frå lova;
    • moralsk utgliding
Artikkelside

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rase av storfe med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
  • telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg
Artikkelside

segregering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde ulike befolkningsgrupper i eit land eller område frå kvarandre basert på hudfarge, rase, religion eller liknande;
  2. inndeling i grupper basert på etnisk bakgrunn, språk, religion, sosial bakgrunn eller liknande
    Døme
    • segregeringa aukar i byane;
    • skulen arbeider aktivt mot segregering
Artikkelside

segregere

segregera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

halde grupper frå kvarandre, basert på rase, religion, kjønn eller liknande;
jamfør segregasjon;
til skilnad frå integrere (1)
Døme
  • i Sør-Afrika segregerte dei samfunnet;
  • dei segregerer elevane i ei jenteklasse og ei guteklasse
  • brukt som adjektiv:
    • segregert undervisning
Artikkelside

spaniel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk; opphavleg ‘hund som stammar frå Spania’

Tyding og bruk

hund av ein rase med stutt nase, langt hår og hengande øyre
Artikkelside