Bokmålsordboka
segregere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å segregere | segregerer | segregerte | har segregert | segreger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| segregert + substantiv | segregert + substantiv | den/det segregerte + substantiv | segregerte + substantiv | segregerende |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
skille grupper fra hverandre, basert på rase, religion, kjønn eller lignende;
jamfør segregasjon;
til forskjell fra integrere (1)
Eksempel
- sørstatene i USA ønsket å segregere samfunnet;
- de segregerte elevene i en jenteklasse og en gutteklasse
- brukt som adjektiv:
- et segregert samfunn