Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
95 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

pusse 1

verb

Opphav

av tysk putzen

Betydning og bruk

  1. gjøre ren (og blank);
    rense
    Eksempel
    • pusse vinduer;
    • hun pusser tennene;
    • vi har pusset sølvtøyet;
    • han måtte pusse nesen
  2. stryke puss (1, 3) på mur eller betong

Faste uttrykk

  • pusse opp
    sette i stand
    • det gamle huset ble pusset opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • språket kunne vært pusset på
Artikkelside

pusse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør puss (4

Betydning og bruk

egge til angrep;
Eksempel
  • pusse hunden på noen
Artikkelside

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

stort og frittliggende bolighus, oftest med hage
Eksempel
  • pusse opp en gammel villa;
  • et strøk med mange villaer
Artikkelside

omhyggelig

adjektiv

Opphav

av norrønt umhyggja ‘omhu’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er omhyggelig med å betale i rett tid
  • brukt som adverb:
    • pusse tennene omhyggelig
Artikkelside

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen
Artikkelside

slipe av/bort

Betydning og bruk

Se: slipe
  1. pusse vekk
    Eksempel
    • slipe bort hjørnene på bordet
  2. fjerne (noe som er uønsket)
    Eksempel
    • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
Artikkelside

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • han slipte ljåen på slipesteinen;
    • saksen trenger å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Eksempel
    • slipe glass;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • et slipt furugulv
  3. male trevirke til tremasse
  4. i overført betydning: finpusse (2)
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • slipe bort hjørnene på bordet
    • fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
  • slipe knivene
    gjøre seg klar til kamp
    • fagforeningen sliper knivene før lønnsoppgjøret
Artikkelside

sølvpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pussemiddel til å gjøre sølv (2) skinnende blankt med
  2. det å pusse (1, 1) sølv
    Eksempel
    • ta sølvpussen til jul
Artikkelside

sølvtøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

gjenstand av sølv, særlig bestikk (3, 2) og prydgjenstander
Eksempel
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tyvene fikk med seg sølvtøy og smykker
Artikkelside

tannkrem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krem (4) til å pusse tennene med;
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk putzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på
Artikkelside

pusse 2

pussa

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør puss (4

Tyding og bruk

eggje til åtak;
Døme
  • pusse hunden på nokon
Artikkelside

vindaugspussar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har som yrke å pusse vindauge
Artikkelside

villa

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

stort og frittliggjande bustadhus, oftast med hage
Døme
  • pusse opp ein gammal villa;
  • ein stor og fornem villa
Artikkelside

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare
Artikkelside

slipe av/bort

Tyding og bruk

Sjå: slipe
  1. pusse vekk
    Døme
    • serienummeret på sykkelen var slipt bort
  2. fjerne (noko som er uynskt)
    Døme
    • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
Artikkelside

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen
Artikkelside

sølvtøy, sylvtøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -tøy

Tyding og bruk

gjenstand av sølv, særleg bestikk (3, 2) og prydgjenstandar
Døme
  • pusse sølvtøyet til jul;
  • tjuvane fekk med seg både sølvtøyet og smykka
Artikkelside

sølvpuss, sylvpuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. pussemiddel til å gjere sølv (2) skinande blankt med
  2. det å pusse (1, 1) sølv
    Døme
    • han tek sølvpussen til jul
Artikkelside

tredjeprioritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko ein prioriterer lågare enn to andre ting
    Døme
    • først vil vi pusse opp stua og badet, soverommet har tredjeprioritet
  2. i jus: rett til utbetaling som nummer tre i ei prioritetsrekkje
Artikkelside