Bokmålsordboka
villa
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en villa | villaen | villaer | villaene |
Opphav
gjennom italiensk; fra latin diminutiv av vicus ‘gard (på landet), bykvartal i landsby’Betydning og bruk
frittliggende bolighus for én eller noen få familier, oftest med hage