Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

politi 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det stod en politi på hjørnet

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest

sivilsamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

den vanlige befolkningen betraktet som aktiv deltaker i det politiske livet, til forskjell fra staten og markedet
Eksempel
  • politikere, politi og sivilsamfunn må stå sammen mot ekstremisme

politi og røver

Betydning og bruk

  1. barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
    Eksempel
    • barna lekte politi og røver
  2. ordensmakt og lovbryter
    Eksempel
    • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver

sedelighetspoliti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre og utenlandske forhold: politi (2, 1) som påser at reglene om seksuell atferd blir fulgt og som etterforsker sedelighetssaker
Eksempel
  • kvinnene ble forhørt av sedelighetspolitiet

ridende politi

Betydning og bruk

politi som utfører patruljering ridende på hest;
Se: politi

begrenset politimyndighet

Betydning og bruk

myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område;

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på rømmen
    på flukt, særlig fra politi eller lignende;
    som har rømt
    • politiet jakter på fem fanger som har vært på rømmen i en uke;
    • kanarifugl på rømmen

politimyndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

myndighet (1) ansatte i politiet har

Faste uttrykk

  • begrenset politimyndighet
    myndighet for andre enn politiet til å opptre som politi i et visst tidsrom eller geografisk område

skott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘skyvedør, skillevegg’

Betydning og bruk

  1. skillevegg i et fartøy
  2. i overført betydning: skille (1, barriere (2)
    Eksempel
    • tette skott mellom politi og påtalemakt

Faste uttrykk

  • vanntette skott
    • vanntette skillevegger i skip
    • fullstendig skille;
      uoverstigelig barriere
      • det er vanntette skott mellom de ulike etatene

Nynorskordboka 46 oppslagsord

politi 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vi fekk ein politi til å følgje oss

politi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Tyding og bruk

  1. offentleg myndigheit som skal sørgje for å halde oppe lov og orden og etterforske og påtale lovbrot
  2. avdeling eller einskildperson som representerer politiet (2
    Døme
    • stutt tid etter var politiet på åstaden

Faste uttrykk

  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
  • ridande politi
    politi som utfører patruljering ridande på hest

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til forsvaret til eit land i tilfelle krig;
til skilnad frå sivil (2, 1)
Døme
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • militære styrkar
  • brukt som substantiv:
    • få støtte både frå politi og det militære;
    • norske militære deltek i operasjonen;
    • ein høgtståande militær

sedskapspoliti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre og utanlandske forhold: politi (2, 1) som ser til at reglane om seksuell framferd blir følgde og etterforskar sedskapssaker
Døme
  • sedskapspolitiet arresterte blottaren

rømmen

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på rømmen
    på flukt, særleg frå politi eller liknande;
    som har rømt
    • politiet jaktar på fire fangar som har vore på rømmen i fleire dagar;
    • krokodille på rømmen

politimynde

substantiv inkjekjønn

politimynd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mynde (2, 2) tilsette i politiet har

Faste uttrykk

  • avgrensa politimynde
    mynde for andre enn politiet til å opptre som politi i eit visst tidsrom eller geografisk område

røvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som røvar frå andre;
  2. Døme
    • din vesle røvar!

Faste uttrykk

  • falle blant røvarar
    kome i dårleg selskap;
    hamne mellom folk som utnyttar ein
  • halvstudert røvar
    person som ikkje har grundig utdanning i faget sitt
  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar

rulleblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: skjema med skrivne opplysningar om ein vernepliktig
  2. opplysningar om straffbare forhold som politi har om ein person;
    vandel, omdøme
    Døme
    • folk med kriminelt rulleblad;
    • ha ei fartsbot på rullebladet;
    • ein organisasjon med eit lurvete rulleblad

Faste uttrykk

  • reint rulleblad
    lytefri vandel

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel