Artikkelside

Bokmålsordboka

purk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en purkpurkenpurkerpurkene

Opphav

jamfør purket; i dialekter ‘gretten, tverr person’

Betydning og bruk

nedsettende: politikonstabel;