Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål

plante 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plante (2

Betydning og bruk

  1. levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader;
    urt, busk eller tre
    Eksempel
    • et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikke-treaktig stengel;
    urt;
    til forskjell fra tre (1, 1) og busk (1)
    Eksempel
    • sanke frø fra planter og trær
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt spøkefullt: avkom, pode (1
    Eksempel
    • en håpefull plante;
    • du er meg en nydelig plante

kamformet, kamforma

adjektiv

Betydning og bruk

som minner om en kam (1)
Eksempel
  • planta har kamformede småaks

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’

Betydning og bruk

  1. sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
    Eksempel
    • en skotsk klan;
    • somaliske klaner
  2. (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
    Eksempel
    • tilhøre klanen

Nynorskordboka 65 oppslagsord

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

sjalottlauk, sjalottløk

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ascalonia, opphavleg ‘lauk frå Ascalon’ (no: Ashkalon) i Israel

Tyding og bruk

lauk av planta Allium ascalonicum

utplanta

adjektiv

Tyding og bruk

som er planta ut
Døme
  • utplanta sitkagran

utløpar, utlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i botanikk: sideskot på plante, som kan slå rot
    Døme
    • planta breier seg med utløparar
  2. del som er gått ut frå ein større heilskap;
    Døme
    • skikken er ein utløpar av gammal offerkultus

strunken

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • den strunkne planta

tomat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk, frå det aztekiske språket nahuatl

Tyding og bruk

  1. raud frukt av planta tomat (2), brukt som grønsak
    Døme
    • smørbrød med egg og tomat;
    • ha tomatar i salaten;
    • dyrke tomatar i hagen
  2. eittårig plante i søtvierfamilien med hårete stengel og blad, gule blomstrar og den raude frukta tomat (1);
    Lycopersicon esculentum;
  3. Døme
    • makrell i tomat

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

sennesblad

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spansk sena; opphavleg frå arabisk

Tyding og bruk

blad av den indiske planta Cassia angustifolia i erteblomfamilien, brukt til avføringsmiddel

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; sjå vegetere

Tyding og bruk

  1. som høyrer til plantelivet;
    som gjeld næringa og voksteren til organismar
  2. som lever passivt, vegeterande

Faste uttrykk

  • vegetativ øksling/formeiring
    øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
    til skilnad frå kjønna øksling
    • vegetativ øksling er det vanlige for denne planta;
    • ved vegetativ formeiring er avkommet identisk med morplanta
  • vegetative funksjonar
    funksjonar som ikkje direkte er underlagde medvitet og viljen, til dømes i hjartet og innvolane