Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

overvinne

verb

Betydning og bruk

få bukt med, komme over;
vinne over, seire over
Eksempel
  • overvinne en fiende;
  • overvinne alle vanskeligheter;
  • hun overvant kreftsykdommen
  • brukt som adjektiv:
    • en overvunnet fiende

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

problem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk proballein ‘framkaste, forelegge’

Betydning og bruk

vanskelighet som det krever en målrettet innsats for å overvinne;
uløst oppgave, vanskelig spørsmål
Eksempel
  • løse et problem;
  • skape problemer;
  • ha økonomiske problemer;
  • ha problemer med å lære matematikk

overliste

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

overvinne ved list (2;
Eksempel
  • de overlistet fienden

overmanne

verb

Betydning og bruk

få kontroll over noen som gjør motstand;
overvinne
Eksempel
  • politiet overmannet tyven;
  • bli overmannet av tretthet

overvinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å overvinne eller overvinnes
    Eksempel
    • overvinnelse av nedarvede konflikter
  2. indre kamp
    Eksempel
    • en vanskelig avgjørelse som kostet store overvinnelser

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

slå av marka

Betydning og bruk

overvinne;
Se: mark

ta luven fra

Betydning og bruk

Se: luv
  1. gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
  2. gå forbi;
    overvinne;

luv 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lo (4

Faste uttrykk

  • ta luven fra
    • gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
    • gå forbi;
      overvinne;
      sette i skyggen

Nynorskordboka 9 oppslagsord

overvinne

overvinna

verb

Tyding og bruk

få bukt med, kome over, meistre;
vinne over, sigre over
Døme
  • vanskar er til for å overvinnast;
  • han overvann kreftsjukdomen;
  • problema er overvunne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overvunnen fiende

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

overmanne

overmanna

verb

Tyding og bruk

vinne over nokon som gjer motstand;
rå med;
overvinne
Døme
  • politiet overmanna tjuvane;
  • bli overmanna av latskap

krisepakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samling av offentlege tiltak for å motverke eller overvinne ei økonomisk krise

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

fikse/ordne/klare biffen

Tyding og bruk

overvinne vanskane;
greie å utføre ei vanskeleg oppgåve;
Sjå: biff
Døme
  • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
  • dei ordna den biffen òg

danke ut

Tyding og bruk

Døme
  • danke ut konkurrentane;
  • kandidaten vart danka ut i siste runde;
  • nettaviser kan danke ut papiravisene

danke

danka

verb

Opphav

samanheng med dengje

Faste uttrykk

  • danke ut
    slå ut, overvinne;
    erstatte
    • danke ut konkurrentane;
    • kandidaten vart danka ut i siste runde;
    • nettaviser kan danke ut papiravisene

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Tyding og bruk

  1. skive av (okse)kjøt, raskt bruna
    Døme
    • ein møyr biff;
    • biff med lauk
  2. matrett som liknar biff (1, 1)
    Døme
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskane;
    greie å utføre ei vanskeleg oppgåve
    • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
    • dei ordna den biffen òg