Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

omdømme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå høyt i folks omdømme
  2. evne til å dømme;
    Eksempel
    • ha et sunt omdømme

prestisjetung

adjektiv

Betydning og bruk

som det er knyttet høy prestisje til;
som har svært godt omdømme
Eksempel
  • en prestisjetung turnering

prestisje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘bedrag, blendverk’

Betydning og bruk

sterk stilling i folks omdømme;
anseelse, innflytelse
Eksempel
  • tape prestisje;
  • en jobb med lav prestisje;
  • det er gått prestisje i saken

omdømmetap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svekkelse av omdømme (1)
Eksempel
  • upassende oppførsel har ført til omdømmetap

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet / gå under navn av
    bli kalt
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

lavstatus, lågstatus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at noe står lavt i folks omdømme eller har lav sosial status
Eksempel
  • kjempe mot lavstatus i mange kvinneyrker

ettermæle

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Betydning og bruk

omdømme for ettertiden;
omtale etter at en er død
Eksempel
  • få et godt ettermæle;
  • hun har fått et ufortjent dårlig ettermæle;
  • episoden kan hefte ved ettermælet hans

høystatus, høgstatus

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Eksempel
  • yrket har ikke den samme høystatus som før

gjøre seg umulig

Betydning og bruk

forspille sine muligheter, ødelegge sitt omdømme;
Se: umulig

herostratisk

adjektiv

Uttale

herostraˊtisk

Opphav

etter navnet til grekeren Herostratos, som i 356 f.Kr. satte ild på Artemistempelet i Efesos for å bli berømt

Betydning og bruk

om berømmelse, omdømme: som skyldes en udåd eller en forkastelig handling
Eksempel
  • vinne herostratisk berømmelse
  • brukt som adverb
    • bli herostratisk berømt

Nynorskordboka 8 oppslagsord

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

miskreditt

substantiv hankjønn

Opphav

av mis- og kreditt

Faste uttrykk

  • i miskreditt
    i ein situasjon med dårleg omdømme;
    i vanry
    • kome i miskreditt hos nokon;
    • kritikken endar i miskreditt

i miskreditt

Tyding og bruk

i ein situasjon med dårleg omdømme;
i vanry;
Døme
  • kome i miskreditt hos nokon;
  • kritikken endar i miskreditt

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på einrose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verdfortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtidleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
  • vise ein den siste ære
    vere til stades i gravferda til ein

ærelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan ære (1, 1) eller vyrdnad mellom folk
    Døme
    • den som agelaus lever, han ærelaus døyr
  2. Døme
    • eit ærelaust menneske
  3. som øydelegg ære, omdømme;
    Døme
    • fare ærelaust åt

goodwill

substantiv hankjønn

Uttale

gudˊdvil

Opphav

frå engelsk ‘godvilje’

Tyding og bruk

  1. godt ry, velvilje, tillit, godvilje (2)
    Døme
    • skape goodwill rundt ei viktig sak
  2. verdi, aktivum som person eller firma har ved å ha godt omdømme, fast kundekrins, gode kontaktar og liknande
    Døme
    • firmaet nyt stor goodwill

vanry

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg omdømme
Døme
  • kome i vanry

skilning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skilning

Tyding og bruk

  1. det å skilje (åt);
  2. det å skile;
    klart skjøn eller omdømme