Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

normere

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette eller gjelde som norm
    Eksempel
    • en ren beskrivelse kan virke normerende
  2. få til å samsvare med en norm;
    standardisere
    Eksempel
    • normere skrivemåten av et ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skolen med landsnormer og detaljerte fasiter
Artikkelside

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark
Artikkelside

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy
Artikkelside

pode inn

Betydning og bruk

Se: pode
Eksempel
  • normer de hadde fått podet inn i barndommen
Artikkelside

pode 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
  2. føre mikroorganismer inn i en organisme eller en næringsvæske

Faste uttrykk

Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

oppbrudd, oppbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppbrot

Betydning og bruk

  1. det å (forberede seg på å) bryte opp (2)
    Eksempel
    • det var tegn til oppbrudd
  2. i overført betydning: det å forlate en posisjon
    Eksempel
    • oppbrudd fra vedtatte normer og verdier
Artikkelside

nihilisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin nihil ‘ikke noe’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: oppfatning som fornekter alle verdier og normer og framhever at tilværelsen er meningsløs
  2. i tsartidens Russland: revolusjonær, anarkistisk bevegelse
  3. totalt avvisende holdning til en sak eller en idé
    Eksempel
    • partiets jordbrukspolitikk er ren nihilisme
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

normløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mangel på moralske og sosiale normer
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

normere

normera

verb

Tyding og bruk

  1. fastsetje eller gjelde som norm;
    jamfør normalisere
    Døme
    • studiet er normert til tre år
  2. få til å samsvare med ei norm;
    Døme
    • normere skrivemåten av eit ord

Faste uttrykk

  • normerte prøver
    standardiserte prøver i skulen med landsnormer og detaljerte fasitar
Artikkelside

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

nihilisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin nihil ‘ikkje noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: oppfatning som avviser alle verdiar og normer og framhevar det meiningslause i tilværet
  2. i tsartida i Russland: revolusjonær, anarkistisk rørsle
  3. totalt avvisande haldning til ei sak eller ein idé
    Døme
    • jordbrukspolitikken til partiet er rein nihilisme
Artikkelside

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral
Artikkelside

normløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på moralske og sosiale normer
Artikkelside

objektivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av objektiv (2 og -isme

Tyding og bruk

  1. i filosofi: lære som seier at det finst sanningar og verdiar utan omsyn til eit erkjennande subjekt;
  2. etisk haldning som går ut på at det finst objektive verdiar og normer
Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som vik frå den rette linja;
    som hallar til eine sida;
    skakk, skrå, ikkje rett
    Døme
    • ein skeiv strek;
    • eit skeivt tårn;
    • skeive auge;
    • skeive hælar;
    • skeiv nase;
    • ha skeiv rygg
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive;
    • kome skeivt ut – kome gale av stad
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå med uvilje, mistru på
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside
Side 1 av 4