Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
336 treff
Bokmålsordboka
182
oppslagsord
neste
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nesta
Betydning og bruk
sy med løse sting
;
tråkle
(1)
Eksempel
neste
sammen en bukse
Artikkelside
neste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
latin
proximus
‘den nærmeste’
;
av
neste
(
2
II)
Betydning og bruk
mest
i religiøst språk
:
medmenneske
Eksempel
du skal elske din
neste
som deg selv
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Betydning og bruk
nærmest følgende
;
nærmeste i rekken
Eksempel
toget stopper ikke på
neste
stasjon
;
kan vi treffes
neste
uke?
Bergen
neste
!
ikke førstkommende, men den som følger deretter
Eksempel
vi reiser ikke nå på søndag, men neste
Artikkelside
solår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidsrom fra ett
vårjevndøgn
til det neste
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
treden
;
beslektet
med
trå
(
4
IV)
Betydning og bruk
bevege seg med ett eller noen få skritt
;
stige
(
2
II
, 1)
,
trå
(
4
IV
, 1)
Eksempel
tre fram fra mørket
;
tre ut av skyggen
;
hun bad dem
tre
inn i salongen
bli virksom i
;
begynne i
Eksempel
han
trer
snart i tjeneste
;
senere trådte hun inn i stillingen igjen
;
de trådte i forbindelse med hverandre per brev
komme eller bli brukt i stedet for
;
erstatte
(2)
,
avløse
(1)
Eksempel
tre i noens sted
;
syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke
Faste uttrykk
tre av
i militæret: løs opp og forlat geleddet
tre av!
soldatene fikk etter hvert tre av
tre/trå fram
stige fram
tre fram fra bakerste rad
komme til syne
;
vise seg
landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
tre/trå i kraft
bli gjort gjeldende
loven trer i
kraft
1. oktober
;
forbudet trådte i kraft etter nyttår
tre inn
gå inn
tre inn i lyset
i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
tre sammen
om styre, utvalg
eller lignende
: møtes og utøve sin funksjon
Stortinget trer sammen i oktober
tre støttende til
hjelpe til
i kriser behøver vi at noen trer støttende til
tre tilbake
trekke seg
partilederen trer tilbake før neste landsmøte
tre ut
stige ut
tre ut av huset
trekke seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
opphøre å gjelde
loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside
teknisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
; fra latin
;
jamfør
teknikk
Betydning og bruk
som gjelder
teknikk
(1)
;
som gjelder metodikk som gjør at noe lages, utføres eller at noe virker
Eksempel
det var en
teknisk
feil i det elektriske anlegget
;
tekniske
hjelpemidler kan lette hverdagen
som har med
teknikk
(2)
eller
innøvde praktiske ferdigheter å gjøre
Eksempel
det var en dårlig
teknisk
framførelse
;
en utrolig teknisk pianist
;
denne øvelsen i friidrett er svært teknisk
som gjelder formelle krav eller forutsetninger
;
praktisk
Eksempel
det var
teknisk
umulig å komme fram i tide
;
teknisk sett kan du først begynne i jobben neste måned
;
det er teknisk korrekt at du kan bruke alle pengene, men det betyr ikke at du burde gjøre det
Faste uttrykk
teknisk knockout
det at en bokser dømmes ute av stand til å fortsette kampen
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli født
bli til virkelighet
;
bli skapt
kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
;
navigere
(1)
;
reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
;
de seilte langs land
;
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
seile
etter landemerker
være regelmessig (i rute) på sjøen
Eksempel
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
flyte, drive med vind og strøm
Eksempel
stokken seilte nedover elva
fare glidende gjennom lufta
;
flyte på vinger,
sveve
(1)
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
;
papirflyet seilte gjennom klasserommet
;
ballen seilte rett over målet
;
måken kom seilende inn vinduet
ake
(2)
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
;
ølglasset seilte nedover bardisken
;
bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
gå
;
skride
(1)
Eksempel
han seiler gjennom rommet
;
fruen kom
seilende
inn
falle
(
2
II
, 1)
,
kantre
;
sjangle
(1)
Eksempel
seile
over ende
;
hun seilte rett i seng
drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
Eksempel
han seiler gjennom livet
;
hun seilte fra en jobb til den neste
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile akterut
ikke holde følge med
;
falle eller ligge etter
;
bli
akterutseilt
(2)
;
sakke akterut
gruppa seiler akterut i lønnskampen
;
laget har seilt akterut i kampen om gullet
seile i medvind
ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
handelsflåten seilte inn store penger
seile opp
ha framgang
;
bli (mer) kjent og populær
hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten
Artikkelside
skipsmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten
modell
(2)
av skip, brukt til pynt
eller lignende
Eksempel
han hadde en skipsmodell på peishylla
type
(
1
I
, 1)
eller utgave av et skip
Eksempel
den nye skipsmodellen skal sjøsettes neste uke
Artikkelside
seanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
seanˊgse, seanˊse
Opphav
fra
fransk
‘møte, forestilling’
Betydning og bruk
sammenkomst der en driver med
spiritisme
,
åndemaning
eller lignende
Eksempel
under seansen prøvde gjestene å få kontakt med åndene
begivenhet
;
tilstelning
Eksempel
hele konserten var en pinlig seanse
;
vi håper å gjenta denne seansen til neste år
Artikkelside
Nynorskordboka
154
oppslagsord
neste
3
III
nesta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nesta
Tyding og bruk
sy med lause sting
;
tråkle
(2)
Døme
neste i hop eit skjørt
feste
(
2
II
, 1)
,
kneppe
(
2
II
, 2)
Døme
neste hendene
Artikkelside
neste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
latin
proximus
‘den nærmaste’
;
av
neste
(
2
II)
Tyding og bruk
mest i
religiøst mål
:
medmenneske
Døme
du skal elske nesten din som deg sjølv
Artikkelside
neste
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
næstr
,
av
nær
(
1
I)
;
jamfør
nest
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmast følgjande
;
nærmaste i rekkja
Døme
toget stoppar ikkje på neste stasjon
;
eg ser fram til neste gong vi møtest
;
vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe
Artikkelside
tekstavsnitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av ein
tekst
(1)
, skild ut med mellomrom før neste del av teksten eller med innrykk før første setning
;
avsnitt
(1)
Døme
du bør skrive om dette tekstavsnittet
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
andreklasse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nest lågaste klassesteg på ein skule
Døme
andreklassa har matte i første time
neste dyraste
klasse
(
1
I
, 5)
på tog, fly eller liknande
Døme
kjøpe billett på andreklasse
Artikkelside
tre attende
Tyding og bruk
seie frå seg
;
trekkje seg
;
Sjå:
tre
Døme
leiaren trer attende før neste møte
Artikkelside
tre
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Tyding og bruk
gå med eitt eller nokre få steg
;
trø
(
3
III
, 1)
,
trå
(
3
III)
,
stige
(
2
II
, 1)
Døme
tre fram i lyset
;
tre ut av rommet
;
han bad dei tre inn i stova
bli verksam i
;
byrje i
Døme
snart trer ho inn i stillinga
;
forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Døme
tre i staden for nokon
Faste uttrykk
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
gå ut
tre ut av skuggen
trekkje seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside
spåkule
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krystallkule
(2)
ein ser inn og prøver å spå framtida
Døme
trollmannen såg i spåkula si
i
overført tyding
: hypotese eller gjetting om kva som skjer i framtida
Døme
økonomane prøver å sjå i spåkula si korleis renta blir til neste år
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100