Nynorskordboka
tråkle
tråkla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tråklaå tråkle | tråklar | tråkla | har tråkla | tråkl!tråkla!tråkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tråkla + substantiv | tråkla + substantiv | den/det tråkla + substantiv | tråkla + substantiv | tråklande |
Opphav
av lågtysk trakelnTyding og bruk
- sy saman med lange sting
Døme
- tråkle ei bluse;
- tråkle saman to tøystykke
- bevege seg (i sikksakk) gjennom eit område med mange hindringar
Døme
- tråkle seg gjennom folkemengda