Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
183 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do
Artikkelside

stikke hestehoven fram

Betydning og bruk

(etter forestillingen om at fanden har hestefot) røpe sin sanne natur, sine egentlige hensikter;
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner
Artikkelside

selvforståelse, sjølforståelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning av sin egen natur eller situasjon;
Eksempel
  • krigen var viktig for nasjonens selvforståelse
Artikkelside

selvfornekter, sjølfornekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er forsaker seg selv;
person som gir avkall på sin natur eller sine behov;
Artikkelside

selvfornektelse, sjølfornektelse

substantiv hankjønn

selvfornekting, sjølfornekting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ta avstand fra egen natur eller nekte seg selv noe en har lyst på;
Artikkelside

selverkjennelse, sjølerkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forståelse av sin egen natur (4)
  2. erkjennelse av egne feil og svakheter
    Eksempel
    • selverkjennelse og selvkritikk er bra
Artikkelside

selv 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av selv (2

Betydning og bruk

ens egen personlighet;
Eksempel
  • finne sitt eget selv
Artikkelside

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap (1) med andre;
    som liker å omgås andre;
    Eksempel
    • ha en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt;
    • en selskapelig katt
  2. som har preg av selskap (2);
    som passer for selskapslivet;
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst;
    • ha mange selskapelige talenter;
    • føre et selskapelig liv
Artikkelside

besjele

verb

Uttale

besjeˊle

Opphav

fra tysk; av sjel

Betydning og bruk

  1. oppfatte noe som om det har sjel
    • brukt som adjektiv:
      • besjelt natur
  2. Eksempel
    • være besjelt av en visjon;
    • være besjelt av en idé
Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do
Artikkelside

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal ‘ibuande natur’; same opphav som adel

Tyding og bruk

  1. kjerneved (av furu);
    til skilnad frå geite
    Døme
    • det er god al i stokken
  2. i overført tyding: godt to (2, 2)
    Døme
    • det er al i guten
Artikkelside

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium
Artikkelside

sjølvovervinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne over seg sjølv og sin eigen natur
Døme
  • det krev forsaking og sjølvovervinning å greie det
Artikkelside

sjølvnekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ta avstand frå eigen natur eller nekte seg sjølv noko ein har lyst på;
Artikkelside

sjølvforståing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppfatning av sin eigen natur eller situasjon;
Døme
  • oppveksten påverka sjølvforståinga deira
Artikkelside

sjølvfornekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ta avstand frå eigen natur eller nekte seg sjølv noko ein har lyst på;
Artikkelside

sjølverkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. forståing av sin eigen natur (4)
  2. vedgåing av sine eigne feil og veikskapar
    Døme
    • sjølverkjenning og sjølvkritikk er bra
Artikkelside

sjølv 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sjølv (2

Tyding og bruk

eins eigen personlegdom;
Døme
  • finne sitt eige sjølv
Artikkelside

selskapeleg, selskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne søkjer selskap med andre;
    som liker å omgåast andre;
    Døme
    • ha ein selskapeleg natur;
    • hunden vår er veldig selskapeleg
  2. som har preg av selskap (2);
    som høver for eller er merkt av selskapslivet;
    Døme
    • eit selskapeleg samvære;
    • ha mange selskapelege talent;
    • det var lite selskapeleg liv i heimen
Artikkelside
Side 1 av 10