Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opprinnelig ‘liten mus’

Betydning og bruk

  1. samling av bunter av fibrer hos mennesker og dyr med evne til å trekke seg sammen og dermed bevege kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kraftige muskler;
    • spenne musklene;
    • forstrekke en muskel;
    • bygge muskler;
    • den ødelagte muskelen
  2. i overført betydning: evne til å oppnå eller utføre noe
    Eksempel
    • ha økonomiske muskler til å håndtere krisen

Faste uttrykk

  • vise muskler
    vise at en har makt eller er sterk
    • gjennomføre militærøvelser for å vise muskler
Artikkelside

skjelettlidelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom eller smerte i skjelettet
Eksempel
  • muskel- og skjelettlidelser;
  • en uvanlig skjelettlidelse
Artikkelside

trekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å avgjøre noe på slump, for eksempel ved hjelp av lodd
    Eksempel
    • trekning i lotteriet;
    • avgjøre vinneren ved trekning
  2. ukontrollert stramning av muskel
    Eksempel
    • det gikk en trekning over ansiktet hennes
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Betydning og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Eksempel
    • muskulær tensjon
Artikkelside

vise muskler

Betydning og bruk

vise at en har makt eller er sterk;
Se: muskel
Eksempel
  • gjennomføre militærøvelser for å vise muskler
Artikkelside

sene 1, sen 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sina, sin

Betydning og bruk

  1. båndformet bindevev som fester en muskel til skjelettet
    Eksempel
    • forstrekke en sene
  2. tråd laget av sene (1, 1) på dyr;
    tynn, sterk tråd av plast eller nylon
    Eksempel
    • fisken var så stor at senen røk
Artikkelside

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep
Artikkelside

linsemuskel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sirkelformet muskel i øyet som påvirker formen til linsen
Artikkelside

muskulatur

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av latin musculus; jamfør muskel

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for musklene i en kropp eller kroppsdel;

Faste uttrykk

  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til forskjell fra tverrstripete muskulatur
  • tverrstripete muskulatur
    muskulatur med tydelige fibrer;
    til forskjell fra glatt muskulatur
Artikkelside

kinestetisk

adjektiv

Opphav

fra gresk , av kinein ‘bevege’ og aisthetikos ‘sansende’

Betydning og bruk

som gjelder muskel- og kroppsbevegelse

Faste uttrykk

  • kinestetisk sans
    sans som gjør at en fornemmer kroppsdelenes stilling og bevegelser
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’

Tyding og bruk

  1. samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
    Døme
    • ha kraftige musklar;
    • spenne musklane;
    • byggje musklar;
    • det reiv i muskelen på baksida av låret
  2. i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
    Døme
    • ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg

Faste uttrykk

  • vise musklar
    vise at ein har makt eller er sterk
    • vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside

skjelettliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjukdom eller smerte i skjelettet
Døme
  • muskel- og skjelettlidingar;
  • ei ukjend skjelettliding
Artikkelside

sege 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt segi, sigi; kanskje samanheng med seig

Tyding og bruk

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    skunde seg
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra sin siste sukk
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (2

Tyding og bruk

  1. det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekning i lotteriet
  2. ukontrollert stramming av muskel;
    Døme
    • få ei trekning i andletet
Artikkelside

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon
Artikkelside

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma bindevev som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena
Artikkelside

reite

reita

verb

Opphav

norrønt reita

Tyding og bruk

  1. lage forer;
    leggje i rader
  2. terge, gjere arg;
    irritere, stimulere (nerve eller muskel)

Faste uttrykk

  • reite seg innpå
    egle seg innpå (nokon)
Artikkelside

muskulatur

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin musculus; jamfør muskel

Tyding og bruk

samnemning på musklane i ein kropp eller kroppsdel;

Faste uttrykk

  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur
  • tverrstripete muskulatur
    muskulatur med tydelege fibrar;
    til skilnad frå glatt muskulatur
Artikkelside

kinestetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk , av kinein ‘røre’ og aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

som gjeld muskel- og kroppsrørsle

Faste uttrykk

  • kinestetisk sans
    sans som gjer at ein kan kjenne stilling og rørsler i kroppsdelane
Artikkelside
Side 1 av 5