Nynorskordboka
kinestetisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kinestetisk | kinestetisk | kinestetiske | kinestetiske |
Opphav
frå gresk , av kinein ‘røre’ og aisthetikos ‘sansande’Tyding og bruk
som gjeld muskel- og kroppsrørsle
Faste uttrykk
- kinestetisk sanssans som gjer at ein kan kjenne stilling og rørsler i kroppsdelane