Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

makte

verb

Opphav

av makt

Betydning og bruk

greie, klare, ha kraft eller evne til
Eksempel
  • makte en oppgave;
  • jeg makter ikke mer;
  • de makter ikke å betale den summen

make 2

verb

Opphav

norrønt maka; fra lavtysk

Betydning og bruk

lage, ordne
Eksempel
  • make det slik at alt går bra

Faste uttrykk

  • make seg
    ordne seg
    • alt maket seg på beste måte

være i stand til

Betydning og bruk

makte, greie;
Se: stand

rå med

Betydning og bruk

holde styr på;
makte;
Se:
Eksempel
  • læreren rår ikke med elevene lenger

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

greie, makte, klare (å gjennomgå)
Eksempel
  • tåle en medisin;
  • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
  • de tåler ikke synet av hverandre;
  • han har måttet tåle mye kritikk;
  • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrenteneser ikke på langt nær så gode som konkurrentenes

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand tilikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb

 5, råde 2

verb

Opphav

norrønt ráða

Betydning og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    bestemme, herske, dominere;
    jamfør rådende
    Eksempel
    • her er det jeg som rår;
    • her inne rår stillheten;
    • overalt rådde fortvilelse;
    • det rådde ingen tvil om at det var den rette avgjørelsen
  2. gi råd;
    komme med forslag om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til veie
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saken;
    • jeg kan ikke rå for hva de gjør
  • rå fra
    gi råd om ikke å gjøre noe;
    frarå
    • hun rådde ham fra å reise
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
  • rå med
    holde styr på;
    makte
    • læreren rår ikke med elevene lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    våkne
  • rå over
    styre over
    • hun rådde over store rikdommer
  • rå seg selv
    gjøre det en selv vil
  • rå til
    gi råd om noe;
    tilrå, anbefale
    • de rår til forsiktighet;
    • jeg rådde henne til å vente

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    være inne i
    Eksempel
    • hun kan sykle;
    • jeg kan snakke flytende gresk;
    • han kan sine ting;
    • kan du veien til sentrum?
  2. være i stand til;
    greie
    Eksempel
    • fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
    • vi prøver så godt vi kan;
    • han kan når han vil;
    • hun kan ikke fordra fiskekaker;
    • han kan løpe 100 meter under ni sekunder
  3. være eller ha anledning til
    Eksempel
    • boka kan kjøpes i bokhandelen;
    • jeg kan ikke ta ferie i år
  4. være mulig eller sannsynlig;
    være tenkelig
    Eksempel
    • han kan komme hvert øyeblikk;
    • hvem vet hva som kan skje?
    • han kan vel være rundt femti?
    • vi kunne vært i Italia nå;
    • jeg kunne skreket av fortvilelse;
    • det kan godt være;
    • det kan du ha rett i
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Eksempel
    • vi må kunne forlange et klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • ingen kan nekte meg å gjøre dette;
    • dere kan komme inn nå
  6. gå med på;
    være villig til
    Eksempel
    • jeg kan ta oppvasken
  7. for å uttrykke høflighet eller anmodning;
    være ønskelig
    Eksempel
    • kan du gå ut med bosset?
    • kunne vi ha åpnet vinduene her?
    • dette huset kunne virkelig trengt oppussing
  8. brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
    Eksempel
    • jeg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne ligne henne å si noe slikt;
    • det kan vel være et par timer siden
  9. ha årsak eller grunn til
    Eksempel
    • dette kan en kalle griseflaks;
    • du kan være fornøyd med arbeidet;
    • vi kan være glad det gikk som det gikk;
    • du kan stole på henne;
    • det kan du banne på;
    • du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

  • ikke kunne for
    ikke ha skyld i;
    ikke være årsak til
    • jeg kan ikke for at glasset veltet;
    • de kunne ikke for at løpet ble avlyst
  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper

klare 3

verb

Opphav

beslektet med klar (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • klare en oppgave;
  • klare en påkjenning

Faste uttrykk

  • klare brasene
    overvinne vanskene
  • klare seg
    • komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg godt økonomisk;
      • klare seg til eksamen;
      • klare seg ut av en kinkig situasjon
    • være nok
      • nå får det klare seg

Nynorskordboka 20 oppslagsord

makte

makta

verb

Opphav

av makt

Tyding og bruk

greie, orke, klare, vere god til
Døme
  • eg maktar ikkje å gå lenger;
  • dei maktar ikkje å betale den summen;
  • makte ei oppgåve

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. det å stå (i ei viss stode)
    Døme
    • elgen fekk standelgen stogga for hunden
  2. Døme
    • bilen er i køyrande stand;
    • vere i dårleg, god stand;
    • vere ute av stand tilikkje makte
  3. Døme
    • leve i ugift stand
    • sosial rang
      • i hennar stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • halde stand
    stå fast, greie påkjenninga
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    styre, herske, dominere;
    jamfør rådande
    Døme
    • her er det eg som rår;
    • her inne rår stilla;
    • sorga rådde i heile bygda etter ulykka;
    • det rådde ingen tvil om at dei kom til å vinne
  2. gje råd;
    gjere framlegg om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til vegar
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saka;
    • eg kan ikkje rå for kva dei gjer
  • rå frå
    gje råd om ikkje å gjere noko;
    frårå
    • legen rådde frå å slutte med medisinen
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
  • rå med
    makte, halde styr på
    • foreldra rår ikkje med sonen lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    vakne
  • rå over
    styre over
    • familien har rådd over store landområde
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå til
    gje råd om noko;
    tilrå, anbefale
    • styret rår til at NN får stillinga;
    • eg rådde henne til å reise

klare 3

klara

verb

Opphav

samanheng med klar (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klare ei oppgåve
  2. ordne, få i orden
    Døme
    • klare gjelda;
    • klare tauverket

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane
  • klare seg
    • kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg ut av noko;
      • klare seg godt;
      • klare seg dårleg
    • vere nok
      • kald mat får klare seg

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

ormekte

ormekta

verb

Opphav

samanheng med makte

Tyding og bruk

bli eller vere kraftlaus og forkomen;

vere kar for/om/til

Tyding og bruk

vere i stand til;
greie, makte;
Sjå: kar
Døme
  • han prøvde det han var kar for;
  • dei padla alt dei var kar om;
  • han viste at han var kar til å stå i mot

vere i stand til

Tyding og bruk

greie, makte;
Sjå: stand