Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1426 treff
Bokmålsordboka
695
oppslagsord
måte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Betydning og bruk
måle ut, jevne til
eller
sette sammen så det blir høvelig
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Eksempel
måte
til noe
passe
(
4
IV)
Eksempel
skoen
måter
ikke til meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig av
frisisk
fannen
‘frister’
Betydning og bruk
personifikasjon av det onde
;
i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
Eksempel
hun fryktet verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Eksempel
fanden ta deg!
se for fanden til å skjerpe dere!
Faste uttrykk
dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet
;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
gjøre en vri
Betydning og bruk
finne en lur måte å løse en (vanskelig) oppgave på
;
Se:
vri
Artikkelside
vise seg
Betydning og bruk
Se:
vise
la noen se seg
Eksempel
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
vis deg ikke her mer!
ulven har vist seg nær byen
komme til syne
Eksempel
sola viste seg ikke på flere dager
prøve å imponere
;
kjekke seg
Eksempel
ungdommer som liker å
vise
seg
oppføre seg (på en bestemt måte)
Eksempel
jeg prøver å vise meg fra min beste side
;
vis deg nå som en mann!
bli klart
;
bli åpenbart
Eksempel
det viste seg å være riktig
Artikkelside
i all vennskapelighet
Betydning og bruk
på en vennskapelig måte
;
i beste mening
;
Se:
vennskapelighet
Artikkelside
bære ved til bålet
Betydning og bruk
handle eller ytre seg på en måte som øker konflikt eller sinne
;
helle bensin på bålet
;
Se:
ved
Artikkelside
universell utforming
Betydning og bruk
utforming av produkter, bygninger eller annet på en slik måte at de i størst mulig grad kan brukes av alle
;
Se:
universell
Eksempel
universell utforming av nettsider
;
krav om universell utforming av nye bygg
Artikkelside
tilta seg
Betydning og bruk
skaffe seg (på urettmessig måte)
;
Se:
tilta
Eksempel
tilta
seg rettigheter en ikke har
Artikkelside
Nynorskordboka
731
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
måta
,
måte
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
måte
(
3
III)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
,
lagom
(1)
Døme
kome i
måta
tid
brukt som adverb:
måta
stor
Artikkelside
rutine
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
opphavleg
‘kunnskap om ruta’
Tyding og bruk
evne eller dugleik ein har fått gjennom øving
;
røynsle, øving
;
jamfør
rutinert
Døme
ho har mange års rutine med slike operasjonar
;
laget manglar rutine
fast måte å gjere noko på
;
plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
Døme
vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet
;
avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar
;
rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
mekanisk, automatisert handling eller framferd
;
vane
(1)
,
tralt
Døme
ekteskapet har vorte rein rutine
;
å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside
vanskjøtsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vanskjøtte
Tyding og bruk
det å stelle på ein dårleg måte
Døme
vanskjøtsel av dyr
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
skryte
skryta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schruten
‘snorke, puste’
Tyding og bruk
framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte
;
prale
,
braute
Døme
skryte av rikdomen sin
;
ho skryter av kollegaene sine
;
han skrytte for å erte henne
brukt som adjektiv:
skrytande avisoppslag
om esel: lage ein høg, skrikande lyd
Faste uttrykk
skryte opp
rose (nokon) sterkt (og ufortent)
han skrytte opp seg sjølv
skryte opp i skyene
framstille svært fordelaktig
fiskekakene vart skrytte opp i skyene
skryte på seg
påstå noko fordelaktig om seg sjølv
dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han fryta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
modus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘mål, måte’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske
eller
eit påbod
Døme
moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
om elektronisk apparat:
innstilling
(1)
,
funksjon
(4)
mental tilstand
Døme
eg må vere i rett modus før kampen tek til
Artikkelside
vær
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
værr
‘som er slik at ein kan vere der’
;
samanheng
med
vere
(
3
III)
Tyding og bruk
som er eller blir (på ein særskild måte)
;
jamfør
gladvær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 74
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100