Avansert søk

1501 treff

Bokmålsordboka 738 oppslagsord

måte 2

verb

Opphav

av lavtysk maten; jamfør måte (1

Betydning og bruk

  1. måle ut, jevne til eller sette sammen så det blir høvelig;
    Eksempel
    • måte til noe
  2. Eksempel
    • skoen måter ikke til meg

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

  1. vis (1 som noe foregår på;
    Eksempel
    • på beste måte;
    • kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
    • jeg liker ikke hennes måte å være på;
    • det er ingen annen måte;
    • kan du si det på en enklere måte?
  2. høvelig mengde eller grad;
    måtehold
    Eksempel
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • bedriften er etter måten liten;
    • det står etter måten bra til med henne
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i like måte
    brukt som svar på hilsning
  • i så måte
    når det gjelder dette
    • i så måte er ikke du stort bedre
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • passe måten
    ikke overdrive
    • hun er glad i vin, men må passe måten
  • på en måte
    i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
    • han følte at han sviktet på en måte
  • på ingen måte
    slett ikke
  • være måte på
    være innenfor rimelige grenser
    • det får da være måte på!
    • det er ikke måte på som de klager

tilbørlig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk av; lavtysk toboren ‘være passende’

Betydning og bruk

som passer seg, kreves eller er nødvendig
Eksempel
  • ta tilbørlig hensyn;
  • bli tilbørlig straffet;
  • opptre på en tilbørlig måte

søtladen, søtlaten

adjektiv

Opphav

av søt og -laden

Betydning og bruk

  1. blid eller vennlig på en falsk eller tilgjort måte
    Eksempel
    • et søtladent smil
  2. Eksempel
    • en søtladen slager;
    • søtladne kjærlighetsfilmer
  3. Eksempel
    • vinen var tung og søtladen

faderlig

adjektiv

Opphav

av fader (2

Betydning og bruk

  1. som gjelder en far;
    på samme måte som en far;
    Eksempel
    • mitt faderlige opphav;
    • faderlige bekymringer;
    • han har faderlige følelser for dem;
    • anlegge en faderlig mine
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • kom hit, og det litt faderlig fort!

deklamere

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
    Eksempel
    • deklamere et dikt
  2. snakke svulstig eller oppstyltet
    Eksempel
    • deklamere noe høyt og tydelig;
    • deklamere sine meninger

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

  1. som framstår på en dempet eller utydelig måte;
    Eksempel
    • subtile symptomer kan være en indikasjon på smitte;
    • de hadde sansen for subtil humor;
    • subtil rasisme kan være vanskelig å avdekke;
    • det handler om subtile forskjeller som ikke er så enkle å få øye på
  2. svært utviklet, detaljert eller avansert;
    Eksempel
    • en subtil teori bidrog til å løse mysteriet;
    • maleriet var preget av subtile detaljer

bigott

adjektiv

Uttale

bigåtˊt

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

from på en overdrevet og utvendig måte;

skapelig, skaplig

adjektiv

Opphav

norrønt skapligr; jamfør skap (1

Betydning og bruk

ordentlig, skikkelig
Eksempel
  • et skapelig resultat;
  • hun fullførte løpet på en skapelig måte

sindig

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

  1. rolig og behersket;
    stø, traust
    Eksempel
    • være erfaren og sindig;
    • hun så sindig på saken;
    • gå med rolige, sindige bevegelser
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, forstandig
    Eksempel
    • styre landet på en sindig måte
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier

Nynorskordboka 763 oppslagsord

måte 3

måta

verb

Opphav

av lågtysk maten; jamfør måte (1

Tyding og bruk

  1. måle ut, jamne til eller setje saman så det blir høveleg;
    Døme
    • måte i hop noko;
    • måte på seg nye klede
  2. Døme
    • skoen måtar ikkje åt meg

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

  1. vis (1 som noko føregår på;
    Døme
    • prøve seg fram på alle måtar;
    • gjere noko på sin eigen måte;
    • eit skikkeleg menneske på alle måtar;
    • dette er hans måte å vere på;
    • det finst ingen annan måte
  2. høveleg mengd eller grad;
    måtehold
    Døme
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i like måte
    brukt som svar på helsing
  • i så måte
    når det gjeld dette
    • i så måte er ikkje du stort betre
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • passe måten
    ikkje overdrive
    • han visste ikkje å passe måten under måltidet
  • på ein måte
    i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
    • det er synd i dei på ein måte
  • på ingen måte
    slett ikkje
  • utor måten
    over alle grenser;
    umåteleg
  • vere måte på
    vere innanfor rimelege grenser
    • det får da vere måte på!
    • det er ikkje måte på kor dei klagar

måta, måte 2

adjektiv

Opphav

av måte (3

Tyding og bruk

Døme
  • kome i måta tid
  • brukt som adverb:
    • måta stor

stereotypisering

substantiv hokjønn

Opphav

av stereotypisere

Tyding og bruk

det å framstille noko på ein stereotyp (2, 1) måte
Døme
  • stereotypisering er det første steget til fordomar

stereotypisere

stereotypisera

verb

Tyding og bruk

framstille noko på ein stereotyp (2, 1) måte
Døme
  • dei vart stereotypiserte som dumme

falle ut av rolla

Tyding og bruk

Sjå: rolle
  1. gløyme innlært rollespel;
    Døme
    • skodespelaren fall ut av rolla og gløymde neste replikk
  2. gløyme eller kome ut av ein innlært måte å vere på;
    gløyme seg, miste tråden;
    Døme
    • dei måtte for all del ikkje falle ut av rolla som pålitelege seljarar

rolleblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å blande saman ulike funksjonar, verv eller liknande på ein uheldig måte
Døme
  • ei uryddig rolleblanding

rollefordeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som rollene i eit skodespel eller ein film er fordelte på;
  2. måte som ansvar, funksjonar, verv eller liknande er fordelte på
    Døme
    • ei god rollefordeling på arbeidsplassen

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

romanisere

romanisera

verb

Opphav

frå fransk; av latin romanus ‘romersk’

Tyding og bruk

  1. gjere (meir) romansk
  2. gje att i det latinske alfabetet i staden for ei anna bokstavskrift;
    innføre det latinske alfabetet
    Døme
    • romanisere biblar
  3. skildre noko på ein truverdig måte i roman
    Døme
    • forfattaren lukkast i å romanisere dette vakre landskapet