Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1546 treff
Bokmålsordboka
761
oppslagsord
måte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Betydning og bruk
måle ut, jevne til
eller
sette sammen så det blir høvelig
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Eksempel
måte
til noe
passe
(
4
IV)
Eksempel
skoen
måter
ikke til meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
Betydning og bruk
legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte
;
anbringe
(1)
Eksempel
de
stiller
opp stigen langs veggen
;
de
stilte
ut varene sine
gå inn på eller ta en viss plass
;
sette i en viss situasjon
Eksempel
hun hadde
stilt
seg i veien for dem
;
han
stilte
dem overfor et valg
;
jeg
stiller
som kandidat ved valget
;
ledelsen
stilte
representantene fritt ved avstemningen
brukt som adjektiv:
hun er godt stilt
innta det eller det standpunkt
Eksempel
jeg
stiller
meg skeptisk til forslaget
legge fram
Eksempel
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
;
legen har stilt en diagnose
skaffe til veie
Eksempel
vi
stiller
mannskap og utstyr
;
de
stiller
lokale til disposisjon
;
dere må
stille
sikkerhet
;
partiet klarer ikke å stille liste
møte opp
;
innfinne seg
Eksempel
stille
til start
arte seg
;
ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
sette på et visst punkt
;
justere
,
regulere
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
Eksempel
stille
fela
Faste uttrykk
ha noe å stille opp med
ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noe å hjelpe seg med
;
ha noe å by på eller fare med
jeg har ikke noe å stille opp med mot henne
;
de har lite å stille opp med mot motstanderen
stille klokka etter noe/noen
vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
jeg kan stille klokka etter toget
;
vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside
stavemåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måte et ord
staves
(
2
II)
på
;
skrivemåte
Eksempel
slå opp i en ordbok for å finne rett stavemåte
;
bystyret vedtok å endre stavemåten fra Århus til Aarhus
Artikkelside
oppfatning
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
oppfattelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å forstå
;
jamfør
oppfatte
(2)
Eksempel
være sen i
oppfatningen
måte å
oppfatte
(3)
noe på
;
fortolkning, mening, synsmåte
Eksempel
dele noens
oppfatning
av noe
;
etter min
oppfatning
er dette galt
Artikkelside
tilnærming
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å nærme seg noen eller hverandre (og være mer imøtekommende)
;
tilnærmelse
(1)
Eksempel
tilnærming
mellom øst og vest
måte å nærme seg en sak på
;
framgangsmåte
,
innfallsvinkel
(2)
Eksempel
prøve en ny tilnærming
;
vi har valgt en tradisjonell tilnærming til emnet
;
den kvantitative tilnærmingen er ikke spesielt velegnet
framstilling som ligner eller ligger i nærheten av det som er virkelig eller sant
Eksempel
beregningen er bare en tilnærming
Artikkelside
lytteropplevelse
substantiv
hankjønn
lytteroppleving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å oppleve noe (på en bestemt måte) som
lytter
Eksempel
det ble en god lytteroppplevelse
Artikkelside
våpensmugler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som på en ulovlig måte flytter våpen over landegrenser
Eksempel
politiet går til aksjon mot antatte våpensmuglere
Artikkelside
vending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
vende
(
2
II
, 2)
;
snuing
(1)
, svinging
Eksempel
gjøre en rask vending mot høyre
;
finte ut noen med en kjapp vending
vende
(
1
I)
,
runde
(
1
I
, 2)
Eksempel
gå flere
vendinger
etter vann
;
de tok bagasjen i en vending
endret retning eller utvikling
;
forandring
,
vendepunkt
(3)
Eksempel
samtalen tok en overraskende vending
;
krigen tok en ny
vending
;
saken fikk en uventet
vending
måte å si noe på
;
uttrykk
Eksempel
kunne mange gamle ord og
vendinger
;
bli omtalt i rosende vendinger
Faste uttrykk
en stående vending
et
fast uttrykk
i vendingen
i tankegangen eller måten å utføre noe på
være rask i vendingen
;
om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside
velorganisert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
organisere
Betydning og bruk
som er innrettet på en gunstig måte
Eksempel
et
velorganisert
opplegg
Artikkelside
Nynorskordboka
785
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
måta
,
måte
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
måte
(
3
III)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
,
lagom
(1)
Døme
kome i
måta
tid
brukt som adverb:
måta
stor
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noko å hjelpe seg med
;
ha noko å by på eller fare med
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
våpensmuglar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som på ein ulovleg måte flyttar våpen over landegrenser
Døme
arrestere ein notorisk våpensmuglar
Artikkelside
vending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vende
(
3
III
, 2)
;
snuing
(1)
Døme
gjere ei vending mot veggen
;
finte ut nokon med ei kjapp vending
vende
(
1
I)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gå fleire vendingar etter vatn
;
ta lasset i to vendingar
endra retning eller utvikling
;
endring
,
vend
(2)
Døme
saka tok ei ny vending
;
det hende ei dramatisk vending i kampen
måte å seie noko på
Døme
kunne mange gamle ord og vendingar
;
uttale seg i positive vendingar
sak, oppgåve, gjeremål
Døme
det blir mi vending
Faste uttrykk
ei ståande vending
eit
fast uttrykk
i vendinga
i tankegangen eller måten å gjere noko på
vere snøgg i vendinga
;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside
velordna
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
som er utforma, halden i orden eller skjøtta på ein god måte
Døme
eit velordna samfunn
;
ha ein velordna økonomi
Artikkelside
velde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veldi
;
av
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
storveges makt
;
herskarstilling,
herredøme
Døme
kongens velde
som etterledd i ord som
einevelde
fåmannsvelde
prestevelde
måte noko blir styrt på
;
styre
(
1
I
, 3)
,
leiing
(
1
I
, 1)
Døme
eit byråkratisk velde
som etterledd i ord som
ekspertvelde
pampevelde
skjemavelde
Artikkelside
velregulert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
regulere
Tyding og bruk
ordna på ein god måte gjennom lover og reglar
Døme
eit velregulert samfunn
Artikkelside
velstyrt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som blir styrt på ein god måte
;
veldriven
Døme
ein
velstyrt
samskipnad
Artikkelside
1
2
3
…
79
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
79
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100