Avansert søk

96 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane omkring en planet;
    Eksempel
    • jorda har én måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
    Eksempel
    • månen har en middelavstand på 384 402 km fra jorda;
    • månen er i ne;
    • voksende måne
  3. noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
    Eksempel
    • begynnende måne;
    • han har begynt å få måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
  • se ut som en har falt ned fra månen
    se svært forundret ut
  • tegn i sol og måne
    tegn som tyder på at noe kommer til å hende

ta varsel av

Betydning og bruk

ta noe som et tegn (på noe i framtiden);
Se: varsel
Eksempel
  • de så på månen og tok varsel av været etter den

selenologi

substantiv hankjønn

Opphav

se -logi

Betydning og bruk

vitenskap om månen og geologien på månen

varsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av vare (3

Betydning og bruk

  1. beskjed gitt på forhånd
    Eksempel
    • varsel om oppsigelse;
    • møte opp på kort varsel;
    • veien ble stengt uten varsel
  2. (overnaturlig) tegn (3) på noe som kommer til å skje;
    Eksempel
    • ta noe som et godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noe som et tegn (på noe i framtiden)
    • de så på månen og tok varsel av været etter den

stemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stemme (2

Betydning og bruk

  1. sinnstilstand som preger en person eller gruppe
    Eksempel
    • være i god stemning;
    • selskapet var i løftet stemning;
    • stemningen i salen var høy
  2. holdning, innstilling
    Eksempel
    • greie å snu stemningen;
    • det var stemning for å utsette saken
  3. Eksempel
    • månen skapte en trolsk stemning

Faste uttrykk

  • komme i stemning
    bli i godt humør

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1

Betydning og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høyt eller langt ved hjelp av en reaksjonsdrevet motor eller lignende
    Eksempel
    • skyte opp raketter;
    • raketten for opp mot himmelen
  2. våpen med et sylinderformet ytre og en rakettmotor og en sprengladning;
    Eksempel
    • flere hus ble ødelagt av rakettene;
    • landet skjøt opp flere raketter
  3. sylinder av papp som ved hjelp av en drivladning og krutt eksploderer i lufta og gir fine farger;
    Eksempel
    • skyte opp raketter på nyttårsaften
  4. fartøy med rakettmotor og plass til mennesker og utstyr for reiser i verdensrommet
    Eksempel
    • de skal sende en rakett til Mars;
    • vi dro til månen i raketten vår
  5. rakett (1) som blir skutt opp som nødsignal;

Faste uttrykk

  • en rakett i baken/rumpa/ræva
    noe som øker tempoet, innsatsen, aktiviteten eller lignende
    • ultimatumet gav ham en rakett i ræva;
    • hun er så treg, hun trenger virkelig en rakett i baken

okkultere

verb

Opphav

fra latin; jamfør okkult

Betydning og bruk

om himmellegeme: skygge for et annet himmellegeme
Eksempel
  • månen kan okkultere en stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterende fyr
    fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder

ny 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

tid da månen vokser;
motsatt ne
Eksempel
  • månen er i ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    fra tid til annen, nå og da

ne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt niðar eller nið, opprinnelig ‘nedgang, avtaking’

Betydning og bruk

tid da månen er i avtakende;
motsatt ny (1
Eksempel
  • månen er i ne

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    fra tid til annen, nå og da

Nynorskordboka 53 oppslagsord

måne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máni

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i bane omkring ein planet;
    Døme
    • jorda har éin måne, mens Jupiter har tretten
  2. måne (1) som går omkring jorda, og som er meir eller mindre synleg på himmelen
    Døme
    • månen er i ne;
    • veksande måne;
    • månen står opp om kvelden
  3. noko som minner om månen, særleg skalla flekk på hovudet
    Døme
    • han har fått måne

Faste uttrykk

  • mannen i månen
    menneskeliknande figur som ein synest ein kan sjå på måneoverflata
  • sjå ut som ein har dotte ned frå månen
    sjå svært forundra ut
  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

selenologi

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -logi

Tyding og bruk

vitskap om månen og geologien på månen

selenografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

topografi på månen

stemning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. sinnstilstand som pregar ein person eller ei gruppe
    Døme
    • vere i god stemning;
    • stemninga i salen var høg
  2. haldning, innstilling
    Døme
    • greie å snu stemninga;
    • det var stemning for å utsetje saka
  3. Døme
    • månen skapte ei trolsk stemning

Faste uttrykk

  • kome i stemning
    bli i godt humør

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta, av rocca ‘tein’, opphavleg same opphav som rokk (1

Tyding og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein reaksjonsdriven motor eller liknande
    Døme
    • skyte opp rakettar;
    • rakettane fór opp mot himmelen
  2. våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning;
    Døme
    • landet har skote opp fleire rakettar;
    • fleire hus vart øydelagde av rakettane
  3. sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar;
    Døme
    • skyte opp rakettane på nyårsaftan
  4. fartøy med rakettmotor og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
    Døme
    • dei har sendt ein rakett til Mars;
    • dei tre astronautane drog i raketten til månen

Faste uttrykk

  • ein rakett i baken/rumpa/ræva
    noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten eller liknande
    • tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han;
    • skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva;
    • dei er så treige, dei treng ein rakett i baken

okkultere

okkultera

verb

Opphav

frå latin; jamfør okkult

Tyding og bruk

om himmellekam: skyggje for ein annan himmellekam
Døme
  • månen kan okkultere ei stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterande fyr
    fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar

ny 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

tid eller fase (1, 2) da den synlege delen av månen aukar;
motsett ne
Døme
  • månen er i ny;
  • ein skulle slakte på ny

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    frå tid til anna, no og da

ne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nið, niðar, opphavleg ‘nedgang, avtaking’

Tyding og bruk

tid da månen minkar;
motsett ny (1
Døme
  • månen er i ne

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    frå tid til anna, no og da

måneskin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skin (1) frå månen
Døme
  • det var måneskin om natta

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut i måneskin
    sjå lite tiltalande ut;
    vere stygg
    • det gamle skuret ser ikkje ut i måneskin;
    • han blødde i fjeset og såg ikkje ut i måneskin