Bokmålsordboka
rakett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rakett | raketten | raketter | rakettene |
Opphav
av italiensk rocchetta ‘brannrakett’, diminutiv av rocca ‘tein’; samme opprinnelse som rokk (1Betydning og bruk
reaksjonsdrevet, hylseformet legeme, prosjektil
Eksempel
- sette en rakett i enden på en – få fart på en;
- løpe som en rakett;
- fyrverkerirakett, langdistanserakett, romrakett