Nynorskordboka
okkultere
okkultera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å okkulteraå okkultere | okkulterer | okkulterte | har okkultert | okkulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| okkultert + substantiv | okkultert + substantiv | den/det okkulterte + substantiv | okkulterte + substantiv | okkulterande |
Opphav
frå latin; jamfør okkultTyding og bruk
om himmellekam: skyggje for ein annan himmellekam
Døme
- månen kan okkultere ei stjerne
Faste uttrykk
- okkulterande fyrfyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar