Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

lyte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lýti, av ljótr ‘stygg’

Betydning og bruk

feil, mangel, skade;
Eksempel
  • være fri for fysiske lyter;
  • bilen har noen lyter

Faste uttrykk

  • uten plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • konserten ble gjennomført uten plett og lyte

uten plett og lyte

Betydning og bruk

perfekt, feilfri;
Se: lyte, plett
Eksempel
  • konserten ble gjennomført uten plett og lyte

plett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en plett på duken;
    • ha røde pletter i kinnene
  2. feil, lyte;
    jamfør skamplett
    Eksempel
    • få en alvorlig plett på rullebladet
  3. sted, plass
    Eksempel
    • en lun og fredet plett
  4. liten, rund kake
    Eksempel
    • bake pletter

Faste uttrykk

  • på pletten
    på rett sted og til rett tid
  • uten plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • konserten ble gjennomført uten plett og lyte

skavank

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

feil, lyte, mangel
Eksempel
  • en synlig skavank

kroppslyte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lyte på kroppen

mankement

substantiv intetkjønn

Uttale

mangkemanˊg eller  mangkemenˊt

Opphav

fra fransk; jamfør mankere

Betydning og bruk

misdannelse

substantiv hankjønn

misdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

misdannet organ;
Eksempel
  • medfødte misdannelser

mangel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å være uten noe en trenger;
    Eksempel
    • det er mangel på kvalifisert arbeidskraft;
    • mangel på erfaring;
    • mangelen på respekt;
    • dø av mangel på oksygen;
    • i mangel av hus
  2. Eksempel
    • boka har visse feil og mangler;
    • det er en mangel ved huset at det er så utett

plettfri

adjektiv

Opphav

av plett (1

Betydning og bruk

uten feil og lyte;
Eksempel
  • ha plettfri vandel

misvekst

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. vantrivsel og dårlig vekst hos nytteplanter;
    med unormalt liten avling
    Eksempel
    • misvekst og uår;
    • misvekst på kål
  2. vanskapt plante;

Nynorskordboka 38 oppslagsord

lyte 2

lyta

verb

Opphav

norrønt lýta; av ljot

Tyding og bruk

vere til lyte eller mein, skjemme
Døme
  • arret lyter henne enno

lyte 3

lyta

verb

Opphav

norrønt hljóta ‘få (med loddtrekking), ha, lyte’; samanheng med lott

Tyding og bruk

  1. vere nøydd til;
    måtte, skulle
    Døme
    • du lyt gjere det;
    • ho laut vere med anten ho ville eller ei;
    • det er fælt å lyte gjere slikt;
    • han har lote vente lenge;
    • det lyt lagast mykje mat
  2. få eller ha lov til;
    ha høve eller grunn til
    Døme
    • ho lyt no gjere som ho synest;
    • det lyt så vere;
    • i dag lyt de heller kvile
  3. bli driven i ei viss lei
    Døme
    • eg laut heim;
    • han lyt i veg

lyte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lýti, av ljótr ‘stygg’

Tyding og bruk

feil, mangel, skade;
Døme
  • latterleggjering av fysiske lyte;
  • det finst ikkje lyte på hesten

Faste uttrykk

  • utan plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • akkompagnementet er utan plett og lyte

vank 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med van- og vand (2; jamfør òg skavank

Tyding og bruk

feil (1, lyte (1, kroppsskade;
Døme
  • ha vank i eine hofta

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
    • han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
    • det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
    • dette er ikkje noka løysing
  • noko av ein …
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til …
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan;
    ein einaste
    • ho ville ikkje vite av nokon ein
  • nokon gong
    1. ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?

arveleg

adjektiv

Tyding og bruk

som går i arv, kan arvast;
som kjem av arv
Døme
  • arveleg kongedøme;
  • eit arveleg lyte

Faste uttrykk

  • arveleg belasta
    1. genetisk disponert for for ein aktivitet eller ein eigenskap
      • vere arveleg belasta med kreft
    2. påverka av tidlegare generasjonar
      • skodespelaren var arveleg belasta med to foreldre som jobba i teateret

fullkomen, fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullkomen ro
    • brukt som adverb
      • planen var fullkome mislykka
  2. som ikkje kan bli betre;
    utan lyte
    Døme
    • maskinen er teknisk fullkomen;
    • ingen er fullkomen
  3. komen til endes
    Døme
    • tida er fullkomen

umon, umonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. negativ verknad;
    Døme
    • det gjer da ingen umon
  2. liten sympati;
    Døme
    • ha umon på noko

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • bere noko i ei reim
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft

Faste uttrykk

  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • køyre det reimar og tøy kan halde
    gjere noko så fort reiskapen kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe nokon;
    la nokon betale dyrt

plett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho hadde fått hissige, raude plettar på halsen
  2. feil, lyte (1;
    jamfør skamplett
    Døme
    • alle har plettar av skuld og skam
  3. stad, plass
    Døme
    • ein velsigna plett på jorda
  4. lita, rund kake
    Døme
    • bake plettar

Faste uttrykk

  • på pletten
    på rett stad og til rett tid
  • utan plett og lyte
    perfekt, feilfri
    • akkompagnementet er utan plett og lyte