Nynorskordboka
arveleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| arveleg | arveleg | arvelege | arvelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| arvelegare | arvelegast | arvelegaste |
Tyding og bruk
som går i arv, kan arvast;
som kjem av arv
Døme
- arveleg kongedøme;
- eit arveleg lyte
Faste uttrykk
- arveleg belasta
- genetisk disponert for for ein aktivitet eller ein eigenskap
- vere arveleg belasta med kreft
- påverka av tidlegare generasjonar
- skodespelaren var arveleg belasta med to foreldre som jobba i teateret