Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står;
    • vi visste ikke hva som lurte rundt hjørnet
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

lure 2

verb

Opphav

trolig samme opprinnelse som lure (1

Betydning og bruk

ta seg en lur (2;
sove litt;
Artikkelside

lur 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lúðr, opprinnelig ‘uthulet trestokk’

Betydning og bruk

blåseinstrument av tre eller metall, oftest et langt, kjegleformet rør
Eksempel
  • blåse i en lur
Artikkelside

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Betydning og bruk

kort søvn;
Eksempel
  • babyen må få seg en lur på formiddagen
Artikkelside

ligge og lure i vannskorpa

Betydning og bruk

snart komme til å gjøre seg gjeldende;
vente på en gunstig anledning;
vente på et gjennombrudd;
Eksempel
  • utøveren ligger og lurer i vannskorpa
Artikkelside

vannskorpe, vasskorpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vass-skorpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på vann (1, 3);
Eksempel
  • flyte i vannskorpa

Faste uttrykk

  • ligge og lure i vannskorpa
    snart komme til å gjøre seg gjeldende;
    vente på en gunstig anledning;
    vente på et gjennombrudd
    • utøveren ligger og lurer i vannskorpa
Artikkelside

snyter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som lurer til seg penger eller andre goder;
Artikkelside

lumsk

adjektiv

Opphav

norrønt lymskr

Betydning og bruk

som lurer på anledning til å gjøre et pek;
som kan være farlig;
Eksempel
  • en lumsk fiende;
  • et lumskt blikk;
  • en lumsk sykdom;
  • lumske undervannsstrømmer
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lure 1

lura

verb

Opphav

truleg frå lågtysk luren ‘lure på, bedra’

Tyding og bruk

  1. vente på eit høve;
    halde seg skjult og lytte eller sjå etter noko
    Døme
    • katten ligg og lurer på fuglane;
    • det lurer farar kvar ein går;
    • ungane stod og lurte rundt hjørnet
  2. spekulere eller gruble på noko
    Døme
    • eg lurer på kor gammal ho er
  3. Døme
    • no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
  4. gå fram på ein listig eller gløgg måte;
    Døme
    • lure seg til å gjere noko;
    • dei lurte seg unna dugnaden;
    • vi lurte oss forbi vakta
  5. Døme
    • der lurte du han godt!
    • eg vart lurt for vekslepengane;
    • vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside

lure 2

lura

verb

Opphav

truleg same opphav som lure (1

Tyding og bruk

ta seg ein lur (2;
sove litt;
Artikkelside

liggje og lure i vasskorpa

Tyding og bruk

snart kome til å gjere seg gjeldande;
vente på eit godt høve;
vente på eit gjennombrot;
Sjå: vasskorpe
Døme
  • utøvaren ligg og lurer i vasskorpa
Artikkelside

vasskorpe, vass-skorpe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overflate på vatn (3);
Døme
  • flyte i vasskorpa

Faste uttrykk

  • liggje og lure i vasskorpa
    snart kome til å gjere seg gjeldande;
    vente på eit godt høve;
    vente på eit gjennombrot
    • utøvaren ligg og lurer i vasskorpa
Artikkelside

trafikkdød

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nemning for talet på dødsulykker i trafikken;
    Døme
    • stor trafikkdød på hovudvegane
  2. det å bli drepen i trafikken;
    Døme
    • trafikkdøden lurer i haustmørkeret
Artikkelside

snytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lurer til seg pengar eller andre gode;
Artikkelside

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;
jamfør dyttestry
Døme
  • stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

  • lure/narre nokon opp i stry
    lure nokon grundig (så hen får vanskar)
    • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
    • den tiltalte hevda han var narra opp i stry
Artikkelside

bytte 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk Beute; same opphav som byte (2

Tyding og bruk

  1. noko som er røva eller teke med makt
    Døme
    • tjuvane delte byttet mellom seg
  2. dyr som har vore mål for jakt og/eller fangst
    Døme
    • jegeren lurer seg inn på byttet;
    • ørna sette klørne i byttet sitt

Faste uttrykk

  • bli eit bytte for
    bli utnytta av
    • bli eit bytte for spekulantar
Artikkelside

lure/narre nokon opp i stry

Tyding og bruk

lure nokon grundig (så hen får vanskar);
Sjå: stry
Døme
  • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
  • den tiltalte hevda han var narra opp i stry
Artikkelside

lumsk

adjektiv

Opphav

norrønt lymskr

Tyding og bruk

som lurer på høve til å gjere eit pek;
som kan vere farleg;
Døme
  • eit lumskt blikk;
  • ein lumsk plan;
  • ein lumsk sjukdom;
  • lumske undervasstraumar
Artikkelside