Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
113 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

lo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt lagðr ‘dott (av ull eller hår)'

Betydning og bruk

  1. dott av fibre som slites av tekstiler
    Eksempel
    • kluten legger igjen lo på vinduet
  2. lodden overflate på stoff, laget av kortendene av tråder;
Artikkelside

lo 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lóð

Betydning og bruk

skåret, utresket korn;
Artikkelside

lo 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ló, lóa

Betydning og bruk

vadefugl i familien Charadriidae;
jamfør heilo
Artikkelside

lo 4, luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; eller lavtysk

Betydning og bruk

side (av fartøy) som vender mot vinden;
motsatt le (1
Artikkelside

lo 5, luv 4

adjektiv

Opphav

jamfør lo (4

Betydning og bruk

som er på vindsiden
Eksempel
  • på lo side
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

loe

verb

Betydning og bruk

  1. om tøy: gi fra seg lo (1, 1)
    Eksempel
    • stoffet loer
  2. gjøre lodden;
    Eksempel
    • loe opp klær
Artikkelside

smile/le i skjegget

Betydning og bruk

smile eller le for seg selv;
Se: skjegg
Eksempel
  • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
  • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

lo 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt lagðr ‘tott, dott (av ull eller hår)'

Tyding og bruk

  1. dott av fibrar som slitst av tekstilar
    Døme
    • det blir så mykje lo av det teppet
  2. loden overflate på tøy, laga av kortendane av trådar;
    Døme
    • fløyel har lo på retta
Artikkelside

lo 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lóð

Tyding og bruk

  1. skoren og utreskt grøde, særleg av korn;
    Døme
    • tørke lo;
    • køyre inn loa
  2. høy og halm;
Artikkelside

lo 3

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ló og lóa

Tyding og bruk

vadefugl i familien Charadriidae;
jamfør heilo
Artikkelside

lo 4

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lodd (1

Tyding og bruk

geværkule;
Artikkelside

lo 5

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk löð

Tyding og bruk

reiskap til å smi ut hovud på spikrar og naglar
Artikkelside

lo 6

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; eller lågtysk

Tyding og bruk

side (av fartøy) som vender mot vinden;
motsett le (1
Artikkelside

lo 7

adjektiv

Opphav

jamfør lo (6

Tyding og bruk

som er på vindsida
Døme
  • lo side
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

loe 1

loa

verb

Opphav

av lo (1

Tyding og bruk

  1. om tøy: gje frå seg lo (1, 1)
    Døme
    • stoffet loar
  2. gjere loden;
    Døme
    • loe opp klede
Artikkelside

loe 2

loa

verb

Opphav

av lo (2

Tyding og bruk

hauste inn korn eller fôr
Artikkelside
Side 1 av 6