Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
115 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

lo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt lagðr ‘dott (av ull eller hår)'

Betydning og bruk

  1. dott av fibre som slites av tekstiler
    Eksempel
    • kluten legger igjen lo på vinduet
  2. lodden overflate på stoff, laget av kortendene av tråder;
Artikkelside

lo 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lóð

Betydning og bruk

skåret, utresket korn;
Artikkelside

lo 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ló, lóa

Betydning og bruk

vadefugl i familien Charadriidae;
jamfør heilo
Artikkelside

lo 4, luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; eller lavtysk

Betydning og bruk

side (av fartøy) som vender mot vinden;
motsatt le (1
Artikkelside

lo 5, luv 4

adjektiv

Opphav

jamfør lo (4

Betydning og bruk

som er på vindsiden
Eksempel
  • på lo side
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

loe

verb

Betydning og bruk

  1. om tøy: gi fra seg lo (1, 1)
    Eksempel
    • stoffet loer
  2. gjøre lodden;
    Eksempel
    • loe opp klær
Artikkelside

både … og …

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at utsagnet gjelder begge leddene som de to konjunksjonene binder sammen;
så vel … som …;
ikke bare …, men også …;
Se: både
Eksempel
  • både barn og voksne;
  • jeg både lo og gråt;
  • få i både pose og sekk
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse, gå igjen
    Eksempel
    • det skulle spøke der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
    • være til stede, dukke opp
      • noe spøker i tankene
    • se stygt ut
      • det begynner å spøke for kornhøsten i år
  2. Eksempel
    • de spøkte og lo;
    • ikke være (til) å spøke med – ikke være god å komme ut for
Artikkelside

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

lo 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt lagðr ‘tott, dott (av ull eller hår)'

Tyding og bruk

  1. dott av fibrar som slitst av tekstilar
    Døme
    • det blir så mykje lo av det teppet
  2. loden overflate på tøy, laga av kortendane av trådar;
    Døme
    • fløyel har lo på retta
Artikkelside

lo 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lóð

Tyding og bruk

  1. skoren og utreskt grøde, særleg av korn;
    Døme
    • tørke lo;
    • køyre inn loa
  2. høy og halm;
Artikkelside

lo 3

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ló og lóa

Tyding og bruk

vadefugl i familien Charadriidae;
jamfør heilo
Artikkelside

lo 4

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lodd (1

Tyding og bruk

geværkule;
Artikkelside

lo 5

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk löð

Tyding og bruk

reiskap til å smi ut hovud på spikrar og naglar
Artikkelside

lo 6

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; eller lågtysk

Tyding og bruk

side (av fartøy) som vender mot vinden;
motsett le (1
Artikkelside

lo 7

adjektiv

Opphav

jamfør lo (6

Tyding og bruk

som er på vindsida
Døme
  • lo side
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

loe 1

loa

verb

Opphav

av lo (1

Tyding og bruk

  1. om tøy: gje frå seg lo (1, 1)
    Døme
    • stoffet loar
  2. gjere loden;
    Døme
    • loe opp klede
Artikkelside

loe 2

loa

verb

Opphav

av lo (2

Tyding og bruk

hauste inn korn eller fôr
Artikkelside
Side 1 av 7