Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
444 treff
Bokmålsordboka
209
oppslagsord
lenge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘taustropp’
Betydning og bruk
grov
kjetting
som brukes som losse- og lasteredskap
Artikkelside
lenge
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lengi
, av
lang
Betydning og bruk
(i) lang tid
Eksempel
det ble
lenge
å vente
;
vi blir ikke
lenge
;
hvor
lenge
har du igjen av studiene?
lenge
før noe
;
lenge
etter noe
;
en slik gutt skal en lete
lenge
etter
;
det er ikke
lenge
til jul
Faste uttrykk
ha lenge igjen
ha lang tid igjen å leve
han har ikke
lenge
igjen
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
Artikkelside
trekke ut
Betydning og bruk
vare lenge
;
gå på overtid
;
Se:
trekke
Eksempel
arrangementet trakk ut
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre fra et sted til et annet
;
hale
(
2
II)
,
dra
(1)
Eksempel
trekke noen inntil seg
;
trekke for gardinene
;
hesten trakk en vogn etter seg
;
turistene trekker på store kofferter
;
han trakk dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
trekke seg unna en ubehagelig situasjon
;
folkene trakk inn i huset
;
fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre
;
når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekke
(1)
Eksempel
trekke pusten
;
naturen trekker turister
;
støvlene
trekker
vann
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
trekke kølapp
;
trekke kort fra bunken
;
trekke kniv
dra med seg
;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
prøve å trekke med seg flere
;
bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
trekke en rask konklusjon
;
trekke en grense mellom jobb og privatliv
;
trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde
;
skrote
(2)
Eksempel
trekke tilbake en tillatelse
;
partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
trekke om hvem som vinner
;
bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker
;
dra på det
Eksempel
trekke lenge på noe
;
han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av
;
utnytte
(1)
;
jamfør
trekke/dra veksler på
Eksempel
vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
trekke
en kopp kaffe
;
pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse
;
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
dra i flokk
;
migrere
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om
;
nevne
(2)
,
påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekke om sofaen
trekke opp
stramme
fjæren
i en mekanisme
trekke opp klokka
endre seg til det verre
det trekker opp til uvær
åpne flaske med en
opptrekker
trekke opp en flaske italiensk vin
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt
;
krype sammen,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
ha tenkt til
Betydning og bruk
ha som plan
;
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
,
komme til å
(1)
;
Se:
tenke
Eksempel
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge
;
jeg har tenkt til å gi meg som trener
;
hunden har tenkt til å bade
Artikkelside
tenke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påvirkning fra lavtysk
denken
Betydning og bruk
binde sammen forestillinger til tanker, drive tankevirksomhet
;
resonnere
Eksempel
tenke
klart
;
tenke
farlige tanker
;
tenke
i bilder
;
tenke
før en taler
;
sitte og
tenke
;
den var stor, tenkte hun
brukt som adjektiv:
et tenkende menneske
;
tenkende vesener
rette bevisstheten mot noe
Eksempel
hun tenkte ikke noe mer over det
;
han kom til å tenke på broren sin
;
prøve å ikke tenke på det
forestille seg, se for seg
Eksempel
la oss
tenke
oss følgende: …
;
det er lett å tenke seg en slik løsning
;
jeg kan tenke meg at det var vanskelig
brukt som adjektiv:
et tenkt tilfelle
;
for å ta et tenkt eksempel
ha forsett om, ha i sinne
;
akte
(4)
Eksempel
hva har du tenkt å gjøre?
tenke
på å gå
;
jeg tenker meg til fjells i helgen
;
jeg har tenkt å flytte
ha omsorg for, ta hensyn til
Eksempel
ikke tenk på meg
;
prøv å tenke litt på andre iblant
ha som synspunkt
;
mene
(3)
,
synes
(2)
Eksempel
hva tenker du om saken?
ikke bry seg med hva andre tenker
;
de tenkte det var lurt å starte tidlig
;
jeg tenker det er for tidlig å si noe sikkert
brukt for å uttrykke forundring
Eksempel
tenk det!
tenke seg til at du er her!
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 4)
,
komme til å
(1)
hun hadde ikke tenkt til å bli lenge
;
jeg har tenkt til å gi meg som trener
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenke seg
være lysten på
;
ønske seg
de kunne tenke seg å reise til Tyskland i sommer
;
jeg kunne kanskje tenke meg en dessert i dag
kunne tenkes
være mulig
det kan tenkes at jeg blir litt forsinket
tenke etter
samle tankene sine
;
overveie
,
fundere
(2)
når jeg tenker etter, så blir det klarere
tenke framover
tenke på tiden som ligger foran en
;
planlegge
tenke framover og se hvilke tiltak som kan holde hjulene i gang
;
tenke framover for å skissere framtidige løsninger
tenke gjennom
gruble over noe
;
fundere på
tenke nøye gjennom spørsmålet
;
jeg har ikke hatt tid til å tenke gjennom saken
tenke høyt
snakke med seg selv
;
gi uformelt uttrykk for sin mening
nå tenker jeg bare høyt et øyeblikk
tenke om igjen
revurdere synspunktet sitt
om du tror det, må du tenke om igjen
tenke over
være oppmerksom på
jeg tenkte ikke over at det kunne bli feil
vie sine tanker til
;
tenke nøye og grundig
;
gruble
,
grunne
(
4
IV)
tenk over det jeg sa
;
tenke over livet sitt
tenke seg om
grunne over noe i tankene
;
gruble
,
tenke etter
tenke seg om to ganger
;
tenke seg om før en uttaler seg
tenke sitt
ha sin egen oppfatning
de tenker sitt om andre mennesker
tenke så det knaker
tenke grundig
her tenkes det så det knaker
tenke ut
finne fram til noe ved tankevirksomhet
;
komme opp med
tenke ut en slu plan
være tenkt til
være beregnet på
;
være myntet på
pengene er tenkt til nytt skolebygg
Artikkelside
maken til ...
Betydning og bruk
brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
;
Se:
make
Eksempel
maken til frekkhet skal en lete lenge etter
Artikkelside
andre verdenskrig
Betydning og bruk
verdensomfattende krig i perioden 1939 til 1945
;
Se:
verdenskrig
Eksempel
midt under andre verdenskrig
;
han var soldat i annen verdenskrig
;
holdningene deres var tydelige lenge før den andre verdenskrigen
;
ruinene etter den 2. verdenskrigen
Artikkelside
gro mose på
Betydning og bruk
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
;
Se:
mose
Eksempel
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside
ha lenge igjen
Betydning og bruk
ha lang tid igjen å leve
;
Se:
lenge
Eksempel
han har ikke
lenge
igjen
Artikkelside
Nynorskordboka
235
oppslagsord
lengje
2
II
,
lenge
3
III
lengja, lenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengja
;
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lang
eller
lengre
;
forlengje
Døme
lengje
ein veg
;
lengje
ein frist
Artikkelside
lengje
1
I
,
lenge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk
;
i tydinga ‘strimmel’ av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
lykkje, stropp av tau
eller
kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
lengd
(2)
;
strimmel, særleg av skinn
eller
hud
Artikkelside
lenge
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengi
, av
lang
Tyding og bruk
(i) lang tid
Døme
vare lenge
;
det er lenge å vente
;
lenge før
;
lenge etter
;
dei har ikkje vore her på lenge
;
for lenge sidan
;
dei venta både lenge og vel
Faste uttrykk
ha lenge att/igjen
ha lang tid att å leve
han har ikkje lenge att
;
dei trudde dei hadde lenge igjen
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
Artikkelside
trekkje ut
Tyding og bruk
vare lenge
;
gå på overtid
;
Sjå:
trekkje
Døme
samværet trekte ut
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre frå ein stad til ein annan
;
hale
(
3
III)
,
dra
(1)
Døme
trekkje nokon inntil seg
;
trekkje
dyna over seg
;
trekkje garnet
;
han trekte føre gardina
;
hesten trekte ei vogn etter seg
flytte seg frå ein stad til ein annan
Døme
trekkje seg unna
;
gjestane trekte inn i huset
;
kan de trekkje litt nærare kvarandre?
trekkje seg attende etter festen
;
trekkje ned til stranda
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekkje
(1)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
ta opp eller fram
Døme
trekkje lodd
;
trekkje eit kort frå bunken
;
trekkje fram ein pistol
dra med seg
;
bringe inn i ein situasjon
Døme
prøve å trekkje med seg fleire
;
bli trekt inn i ein krangel
kome fram til
Døme
trekkje ei slutning
;
trekkje ei grense mellom jobb og privatliv
;
trekkje linjer mellom store hendingar
slutte å late gjelde
;
skrote
(2)
Døme
trekkje forslaget til ny trasé
;
trekkje attende ei løyving
avgjere ved slump
Døme
trekkje om kven som er vinnaren
;
bli trekt ut til å vere med
nøle medan ein snakkar
Døme
ho trekte litt på det før ho sa noko
;
han sit og trekkjer på svaret
dra føremon av
;
utnytte
(2)
;
jamfør
trekkje/dra vekslar på
Døme
trekkje på kompetansen til arbeidarane
i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
redusere mengd eller storleik
;
subtrahere
Døme
trekkje
to frå fem
;
bli trekt for mykje i skatt
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II
, 1)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
Faste uttrykk
trekkje av
trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
trekkje fram
snakke om
;
nemne
(
2
II
, 2)
,
påpeike
trekkje fram eit interessant poeng
trekkje ned
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje opp
(4)
ungane gløymer å trekkje ned
trekkje om
setje eller sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
trekkje
om den gamle sofaen
trekkje opp
stramme
fjøra
i ein mekanisme
trekkje opp klokka
endre seg til det verre
det trekkjer opp til storm
opne flaske med ein
opptrekkjar
kelneren trekte opp vinen ved bordet
løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do
;
trekkje ned
hugs å trekkje opp etter deg!
trekkje seg
ikkje vere med lenger
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje seg saman
gjere seg mindre og meir kompakt
;
krype saman,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekkje seg saman
trekkje ut
vare lenge
;
gå på overtid
samværet trekte ut
Artikkelside
traute
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
þraut
og med
tryte
(
4
IV)
Tyding og bruk
langvarig røyning
;
arbeid som varer lenge
;
trøyt
Artikkelside
talmast
verb
Vis bøying
Opphav
av
talme
Tyding og bruk
tærast bort, skrante
;
bli plaga
Døme
sleppe talmast for lenge
Artikkelside
så lenge
1
I
,
so lenge
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
mens
(
2
II
, 1)
, heile tida som
Døme
så lenge kampen varte, sat ho framfor fjernsynet
;
han budde bygda så lenge han levde
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
såframt
Døme
så lenge eg vinn, er eg nøgd
;
så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
takast
verb
Vis bøying
Opphav
av
ta
Tyding og bruk
ta i kvarandre
;
jamfør
handtakast
slåst, kivast, røynast
Døme
dei har tekest om det lenge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100