Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

lene 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • lene hodet mot en stein;
  • lene seg godt tilbake i stolen;
  • lene seg mot veggen;
  • len deg ikke ut vinduet
Artikkelside

lene 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lene (2

Betydning og bruk

noe som er til å lene seg på;
Artikkelside

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbake på – minnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive under – gjenstår;
    • hilse tilbake – gjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bære, holde oppe
    Eksempel
    • taket blir støttet av stolper;
    • den syke måtte støttes
  2. Eksempel
    • støtte hodet i hendene;
    • støtte ryggen mot en stein;
    • støtte seg til noe
  3. søke hjelp, bistand
    Eksempel
    • jeg får støtte meg til deg
    • holde seg til, bygge på
      • støtte seg til de siste forskningsresultatene
  4. yte hjelp
    Eksempel
    • støtte de streikende
    • som adverb i presens partisipp:
      • tre støttende til
    • gi sin tilslutning til
      • støtte en god sak;
      • støtte et forslag

Faste uttrykk

  • støtte opp
    sette støtter under
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen, fra nakke til haleben
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • hun lå på ryggen og snorket;
    • sitte på ryggen av en hest
  2. øverste del av langstrakt fjell, høydedrag og lignende
    Eksempel
    • de gikk ned fra fjellet langsetter ryggen
  3. øverste kant eller del av noe
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakside av bok, der arkene er sydd eller limt sammen
    Eksempel
    • boka har rød rygg med gullskrift;
    • boka er knekt i ryggen
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen
  7. Eksempel
    • konkurrerere i bryst, rygg og krål

Faste uttrykk

  • bak noens rygg
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ledelsens rygg;
    • de snakket om henne bak hennes rygg;
    • alt skjedde bak farens rygg
  • bak ryggen på noen
    uten at vedkommende vet det;
    i hemmelighet
    • han gikk bak ryggen på familien;
    • de har gått bak ryggen på naboene;
    • de mener ledelsen har forhandlet bak ryggen på dem
  • brekke ryggen
    lide stor skade
    • de økonomiske nedgangstidene vil brekke ryggen på flere bedrifter
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne stole på noen eller noe til hjelp og støtte
    • det er godt å ha foreldrene i ryggen når en skal kjøpe bolig
  • ha ryggen fri
    • være sikret mot kritikk eller angrep fordi en har handlet etter reglene eller på andre måter har gardert seg
    • være sikret mot fysisk angrep bakfra
  • har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
    har en vært overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • legge/sette ryggen til
    hjelpe til
    • alle må legge ryggen til om lokalbutikken skal overleve;
    • problemet løses om alle setter ryggen til
  • ligge med brukket rygg
    ha lidd stor skade;
    være veldig redusert
    • industrien ligger med brukket rygg;
    • etter valget ligger partiet med brukket rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mulighet til å trekke seg tilbake;
    på siste skanse
    • lokalbutikken kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • laget slåss med ryggen mot veggen for å unngå nedrykk;
    • folket står med ryggen mot veggen
  • midt i/på ryggen
    slett ikke;
    midt i ræva
    • sport interesserer meg midt i ryggen;
    • prosjektet hans interesserer oss midt på ryggen
  • pisse/sleike noen oppetter ryggen
    smiske for noen
    • han pisser den nye lederen oppetter ryggen;
    • pressen sleiker politikeren opp etter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • hun skyter rygg hvis du kritiserer henne
    • krumme ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tåle eller orke mye
    • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
    • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
    • i denne jobben trengs det en sterk rygg
  • styggen på ryggen
    negativ tanke eller vane, for eksempel depresjon eller rus, som plager en;
    jamfør har en tatt fanden/styggen på ryggen, får en bære ham fram
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt eller vanskelig
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende/snu ryggen til noen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • de har vendt ryggen til det moderne samfunnet;
    • nå snur velgerne ryggen til partiet
Artikkelside

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

løevegg

substantiv hankjønn

Opphav

av løe

Betydning og bruk

vegg i løe
Eksempel
  • lene seg mot løeveggen
Artikkelside

båtripe, båtrip

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øverste kant på en båtside;
Eksempel
  • lene seg over båtripa
Artikkelside

rygglene

substantiv intetkjønn

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

del av stol, benk og lignende som en kan lene ryggen mot;
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lene 2

lena

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med lein (1

Tyding og bruk

Døme
  • lene seg mot veggen;
  • lene seg innåt veggen;
  • lene seg utover rekkverket;
  • lene hovudet mot ein stein
Artikkelside

lene 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lene (2

Tyding og bruk

noko som er til å lene seg mot;
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (3) på
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje noko oppunder for å gje støtte
    • stø opp vegskuldra
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

bakover

adverb

Tyding og bruk

  1. i den retninga ryggen eller baksida peikar, mot den bakre enden;
    Døme
    • lene hovudet bakover;
    • ta eit steg bakover;
    • kike bakover;
    • gå bakover i toget
  2. om tid: tilbake, i retning bort frå notida
    Døme
    • leite bakover i historia;
    • gå lenger bakover i tid
  3. brukt som preposisjon: mot baksida, bakre enden
    Døme
    • stryke nokon bakover ryggen;
    • det kom kviskring bakover rekkene;
    • kikke seg bakover skuldra
Artikkelside

rygglene

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av stol, benk og liknande som ein kan lene ryggen mot;
Artikkelside

bar 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘stong, hindring’

Tyding og bruk

  1. lokale der ein serverer eller handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
    Døme
    • ta ein drink i baren;
    • gå på bar;
    • stamgjester på baren;
    • få jobb i baren på hotellet
  2. (område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer;
    Døme
    • setje seg ved baren;
    • lene seg over baren
Artikkelside

båtripe, båtrip

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste kant på ei båtside;
Døme
  • lene seg over båtripa
Artikkelside

stø 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt stoð

Tyding og bruk

bjelke, påle, stokk, kloss (1, 1) og liknande som tener til å bere, stive av eller stø (4, 1) noko;
Døme
  • finne stø for vedladet
Artikkelside
Side 1 av 2