Avansert søk

8421 treff

Bokmålsordboka 4217 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt

lateral 2

adjektiv

Opphav

av latin latus ‘side’

Betydning og bruk

som gjelder siden på noe;
jamfør -sidig
Eksempel
  • laterale språklyder

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive,; fra latin -ivus

Betydning og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;

affektiv

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør affekt og -iv

Betydning og bruk

som står i forbindelse med sinn eller følelser;

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Betydning og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
i ord som eminent, frekvent og resistent

-ant 2

adjektiv

Opphav

av fransk -ant og latin -ans, genitiv -antis; jamfør -ent (2

Betydning og bruk

suffiks brukt for å betegne væremåte;

tedeum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin Te deum (laudamus) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en gammel kristen lovsang, trolig fra 400-tallet

Betydning og bruk

kristen lovsang

original 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av origo ‘opprinnelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han spiller på en original stradivarius
  2. som ikke bygger på eller ligner noe andre har gjort
    Eksempel
    • en original film
  3. Eksempel
    • hun har en original smak

genuin

adjektiv

Uttale

genu-iˊn

Opphav

fra latin ‘medfødt, ekte’; av genus

Betydning og bruk

Eksempel
  • genuine grunnstoffer;
  • genuin interesse;
  • genuine behov

steril

adjektiv

Opphav

av latin sterilis ‘ufruktbar’

Betydning og bruk

  1. som ikke er forplantningsdyktig
    Eksempel
    • den medisinske behandlingen kan gjøre deg steril
  2. Eksempel
    • en steril bandasje
  3. Eksempel
    • steril tankegang
  4. Eksempel
    • rommet virket kaldt og sterilt

Nynorskordboka 4204 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke

lateral 2

adjektiv

Opphav

av latin latus ‘side’

Tyding og bruk

som gjeld sida på noko;
jamfør -sidig
Døme
  • laterale språklydar

-iv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk -if, -ive; frå latin -ivus

Tyding og bruk

suffiks brukt i adjektiv og substantiverte adjektiv;

affektiv

adjektiv

Opphav

frå latin; av affekt og -iv

Tyding og bruk

som står i samband med hug eller kjensler;

aorta

substantiv hankjønn

Uttale

aorˊta

Opphav

frå latin; nylaging av gresk aorte ‘noko som lyftar opp, noko som er lyfta opp’

Tyding og bruk

hovudpulsåra som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen

sjalu

adjektiv

Opphav

frå fransk jaloux, gjennom latin; frå gresk zelos ‘ihuge, svartsjuke’

Tyding og bruk

mistenksam eller uroleg av otte for at den ein elskar, er utru eller at ein rival skal ta plassen;
misunneleg, avundsjuk, svartsjuk
Døme
  • vere sjalu på ein rival

nøktern

adjektiv

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå latin nocturnus ‘nattleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein nøktern person
  2. Døme
    • ei nøktern framstilling av ei sak;
    • ei nøktern vurdering
  3. Døme
    • eit nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Døme
    • huset hadde ei nøktern innreiing

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, frå spansk cañón ‘røyr, trakt’, av latin; same opphav som kanon (2

Tyding og bruk

djup elvedal med mest loddrette sider;
Døme
  • elva renn gjennom ein canyon

fertil

adjektiv

Opphav

av latin ferre ‘bere’

Tyding og bruk

  1. som kan få avkom;
    som gjev moglegheit eller sannsyn for å få avkom;
    Døme
    • kvinner i fertil alder;
    • den mest fertile perioden av menstruasjonssyklusen
  2. om plante: som ber frø eller sporar