Bokmålsordboka
statuere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å statuere | statuerer | statuerte | har statuert | statuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| statuert + substantiv | statuert + substantiv | den/det statuerte + substantiv | statuerte + substantiv | statuerende |
Opphav
latin ‘oppstille’Betydning og bruk
bare i forbindelsen
Eksempel
- statuere et eksempel – straffe til advarsel for andre