Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Betydning og bruk

  1. kunnskap en har tilegnet seg ved å lese, studere eller lignende
    Eksempel
    • lærdommen er lett å bære
  2. innsikt en får av erfaringer
    Eksempel
    • lærdommen fra børskrakket

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    høste erfaring av

lettlært

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er lett å lære seg
    Eksempel
    • et lettlært musikkstykke
  2. som lett tar til seg lærdom
    Eksempel
    • en lettlært pianoelev

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin moralis ‘sedelig’

Betydning og bruk

  1. sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe;
    oppfatning av rett og galt;
    Eksempel
    • kristen moral;
    • ha høy moral;
    • ha lav moral;
    • frynsete moral;
    • preke moral for noen
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse
    Eksempel
    • stykkets moral er: …;
    • moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
  3. kampånd
    Eksempel
    • soldatene viste høy moral

Faste uttrykk

  • moralens vokter
    person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral

lærepenge

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘lønn, avgift som en betaler for opplæring’

Betydning og bruk

tap eller skade som en kan ta lærdom av;
advarsel
Eksempel
  • få seg en lærepenge;
  • det ble en dyr lærepenge

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Betydning og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskaper;
    kunnskapsrik
    Eksempel
    • munkene var lærde menn;
    • boka kan leses av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • det var enighet blant de lærde
  2. som vitner om eller er preget av boklig lærdom
    Eksempel
    • en lærd avhandling;
    • lærd stil

Faste uttrykk

  • de lærde strides
    de sakkyndige er uenige

lignelse, liknelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt líkneski, líkneskja

Betydning og bruk

  1. enkel fortelling som illustrerer en allmenn sannhet eller en etisk lærdom, særlig i Det nye testamente;
    billedlig uttrykk, parabel (1)
    Eksempel
    • lignelsen om sennepskornet;
    • tale i lignelser
  2. skikkelse som noe viser seg i
    Eksempel
    • i en ulvs lignelse
  3. en viss likhet
    Eksempel
    • han hadde lignelse med et troll

kunnskapens tre

Betydning og bruk

  1. treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
  2. i overført betydning: kunnskap, lærdom

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som ga kunnskap om godt og ondt
    • i overført betydning: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

innpoding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å pode (2 inn
Eksempel
  • innpoding av vaksine mot smittsomme sykdommer;
  • innpoding av lærdom

Nynorskordboka 21 oppslagsord

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Tyding og bruk

  1. kunnskap ein har tileigna seg ved å lese, studere eller liknande
    Døme
    • lærdomen er lett å bere
  2. innsikt ein får ut frå røynsle
    Døme
    • lærdomen frå krigen

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    hauste røynsle av

mottakeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som lett tek opp i seg eller får noko;
Døme
  • eit mottakeleg sinn;
  • vere mottakeleg for inntrykk;
  • han er mottakeleg for lærdom;
  • dei var svært mottakelege for infeksjonar

lettlært

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er lett å lære seg
    Døme
    • lettlært stoff
  2. som lett tek til seg lærdom
    Døme
    • ein lettlært hund

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral

ta lærdom av

Tyding og bruk

lære av;
hauste røynsle av;
Sjå: lærdom

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Tyding og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskapar;
    kunnskapsrik
    Døme
    • dei lærde kvinnene frå mellomalderen;
    • boka vart sett pris på av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • dei lærde granska spørsmålet
  2. som vitnar om eller er prega av bokleg lærdom
    Døme
    • ei lærd avhandling

Faste uttrykk

  • dei lærde stridest
    dei sakkunnige er usamde

lærepenge, lærepeng

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘løn, avgift ein betaler for opplæring’

Tyding og bruk

tap eller skade som ein kan ta lærdom av;
åtvaring
Døme
  • få seg ein lærepenge;
  • det vart ein dyr lærepenge

likning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne ut skatt
    Døme
    • klage på likninga
  2. matematisk formel som seier at to algebraiske uttrykk er like store
    Døme
    • løyse ei likning med to ukjende
  3. kjemisk formel for omsetjinga av stoff ved ein kjemisk reaksjon
  4. enkel forteljing som skal illustrere ei sanning eller ein moralsk lærdom, særleg i Det nye testamentet;
    biletleg uttrykk, parabel (1), liknad
    Døme
    • tale i likningar

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • i overført tyding: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring

kunnskapens tre

Tyding og bruk

Sjå: kunnskap
  1. treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
  2. i overført tyding: kunnskap, lærdom