Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kvi, kvie

verb

Opphav

norrønt kvíða

Betydning og bruk

grue for, ha liten lyst til
Eksempel
  • det var ikke arbeidet hun kvidde for

Faste uttrykk

Artikkelside

vri seg som en ål

Betydning og bruk

kvi seg;
vise tydelig uvilje;
Se: ål
Artikkelside

unnse seg

Betydning og bruk

Se: unnse
Eksempel
  • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside

kvi seg

Betydning og bruk

Se: kvi
Eksempel
  • kvi seg for reisen
Artikkelside

eve seg

Betydning og bruk

være i tvil, nøle, kvi seg;
Se: eve
Eksempel
  • stå og eve seg;
  • han evet seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;
sette seg imot, nekte, avslå;
kvi (seg for)
Eksempel
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å stille til valg;
  • ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
  • vegre å ta til seg næring
Artikkelside

unnse

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘se vekk fra’; samme opprinnelse som tysk (sich) entsehen

Faste uttrykk

  • unnse seg
    skamme seg;
    kvi seg
    • hun unnså seg ikke for å fortelle de groveste løgnhistorier
Artikkelside

eve 2

verb

Opphav

norrønt efa, ifa

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    være i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han evet seg lenge før han kastet seg uti
Artikkelside

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll

Betydning og bruk

slangelignende fisk;
Anguilla anguilla

Faste uttrykk

  • glatt/sleip som en ål
    lur, utspekulert
  • vri seg som en ål
    kvi seg;
    vise tydelig uvilje
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

kvi 2, kvide 2

kvida

verb

Opphav

norrønt kvíða

Tyding og bruk

grue for, ha lita lyst til
Døme
  • ho kvidde imot å bryte med han

Faste uttrykk

Artikkelside

kvi 1

adverb

Opphav

norrønt hví, dativ av hvat ‘kva’

Tyding og bruk

forelda, poetisk: kvifor
Døme
  • kvi græt du?
Artikkelside

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll

Tyding og bruk

slangeliknande fisk;
Anguilla anguilla

Faste uttrykk

  • glatt/sleip som ein ål
    lur, utkropen
  • vri seg som ein ål
    kvi seg;
    vise tydeleg uvilje
Artikkelside

yve 2

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt yfa, ifa; sjå eve (4

Faste uttrykk

  • yve seg
    refleksivt: kvi seg, yvast (1
    • yve seg med (el. for) å gjere noko
Artikkelside

yvast 1

verb

Opphav

av yve (2

Tyding og bruk

kvi seg, grue seg
Døme
  • han stod lenge og yvdest;
  • han yvdest vekkje henne
  • òg: rygge
    • yvast attende frå noko

Faste uttrykk

  • yvast med
    kvi seg for (noko)
Artikkelside

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval
Artikkelside

unnsjå

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘sjå vekk frå’

Faste uttrykk

Artikkelside

part

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt partr; av latin pars ‘del’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap
    Døme
    • alle betalte sin part
  2. person eller gruppe i høve til andre, til dømes i ein konflikt
    Døme
    • ein av partane blir garantert ikkje nøgd
  3. Døme
    • ha part i ein båt

Faste uttrykk

  • for sin part
    på eigne vegner
    • eg for min part hadde slutta å kvi meg
  • part i saka
    person eller gruppe som har personlege interesser i ei sak
Artikkelside

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet
Artikkelside

vri seg som ein ål

Tyding og bruk

kvi seg;
vise tydeleg uvilje;
Sjå: ål
Artikkelside
Side 1 av 3