Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
210 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Betydning og bruk

  1. tid fra det mørkner til midnatt;
    Eksempel
    • mandag kveld;
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • klokka ni om kvelden;
    • tidligere på kvelden;
    • butikkene var stengt for kvelden;
    • to kvelder på rad;
    • lese utover kveldene
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: kveld eller dag før en større høytid;

Faste uttrykk

  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • avslutte arbeidet for dagen;
      kvelde (2)
      • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
    • slutte å virke;
      kvelde (5)
      • pc-en tok kvelden
    • dø
      • det er femti år siden han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmåltid;
    jamfør kvelds
    • spise til kvelds
Artikkelside

kvelde

verb

Opphav

norrønt kvelda

Betydning og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Eksempel
    • det kveldet alt da vi dro;
    • det kveldes
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
    Eksempel
    • de gamle har kveldet
  3. spise kveldsmat
    Eksempel
    • vi kveldet tidlig
  4. i overført betydning: dø
    Eksempel
    • nå har han kveldet
  5. i overført betydning: slutte å virke
    Eksempel
    • bilen har kvelda
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

soaré, soare

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av soir ‘kveld’

Betydning og bruk

større, finere kveldsselskap (med underholdning og dans);
kveldsunderholdning
Artikkelside

snøre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt snǿri; beslektet med snor

Betydning og bruk

tynn line
Eksempel
  • fiskeren kastet ut snøret på nytt

Faste uttrykk

  • få snøret i bånn
    oppnå det en ønsker
    • i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
  • håp i hengende snøre
    mulighet som fins så lenge en ikke gir opp
    • her fins det absolutt håp i hengende snøre
Artikkelside

lummer

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med lam (2 og lunke (1

Betydning og bruk

  1. om luft og vær: trykkende, stille, varm og fuktig
    Eksempel
    • en lummer kveld;
    • det er lummert i dag
  2. Eksempel
    • en lummer roman
Artikkelside

stjerneskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lys fra stjerner
Eksempel
  • en mørk kveld med bare stjerneskinn
Artikkelside

stjerneklar

adjektiv

Betydning og bruk

som har klar himmel med synlige stjerner
Eksempel
  • en stjerneklar kveld;
  • det var helt stjerneklart ute
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

slenge seg med

Betydning og bruk

tilfeldig bli med andre;
Se: slenge
Eksempel
  • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Tyding og bruk

  1. tidbolk frå det mørknar til midnatt;
    jamfør aftan (1)
    Døme
    • laurdag kveld;
    • dei jobbar frå morgon til kveld;
    • trene om kvelden;
    • butikken stengde for kvelden;
    • dei held på til langt ut på kvelden;
    • to kveldar på rad;
    • dei møttest om kveldane
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid;
    jamfør aftan (2)

Faste uttrykk

  • her ein kvelden
    ein av dei siste kveldane
  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • slutte å arbeide for kvelden;
      kvelde (2)
      • klokka er fem og vi tek kvelden
    • slutte å verke
      • oppvaskmaskinen tok kvelden
    • døy;
      kvelde (4)
      • det er over femti år sidan han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmat;
    jamfør kvelds
    • ete graut til kvelds
Artikkelside

kvelde

kvelda

verb

Opphav

norrønt kvelda

Tyding og bruk

  1. bli kveld;
    mørkne
    Døme
    • byrje å kveldast;
    • det kveldar
  2. slutte arbeidet for dagen;
    gå til ro for kvelden
  3. ete kveldsmat
  4. i overført tyding: døy
    Døme
    • ein arbeidskar, ein av dei beste, har kvelda
  5. i overført tyding: slutte å verke
    Døme
    • parabolen kvelda etter torevêret
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

vel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. det som er godt, makeleg, sunt eller trygt;
    Døme
    • tenkje berre på sitt eige vel
  2. Døme
    • det er møte i velet i kveld

Faste uttrykk

  • ve og vel
    trivsel, velferd
    • tenkje på sitt eige ve og vel
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

soaré, soare

substantiv hankjønn

Uttale

soareˊ

Opphav

frå fransk, av soir ‘kveld’

Tyding og bruk

større, finare kveldsselskap (med underhaldning og dans);
kveldsunderhaldning
Artikkelside

rode 3

roda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt roða

Tyding og bruk

  1. lyse raudleg, vere raud;
    gjere raud
    Døme
    • sola roda så fint i kveld
  2. om eldre forhold: stryke rå eggekvite, råmjølk eller liknande på leivar når ein steikjer
Artikkelside

stjerneskin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lys frå stjerner
Døme
  • ein mørk kveld med berre stjerneskin
Artikkelside

stjerneklar, stjerneklår

adjektiv

Tyding og bruk

som har klar himmel med synlege stjerner
Døme
  • ein stjerneklar kveld;
  • det var heilt stjerneklart ute
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside