Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
166 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    1. ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    2. noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det
Artikkelside

kue

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; trolig beslektet med kuv

Betydning og bruk

  1. tvinge til lydighet;
    slå ned
    Eksempel
    • kue et opprør
  2. Eksempel
    • folkets vilje var kuet og knekt
    • brukt som adjektiv
      • et kuet barn
Artikkelside

tidligbær

adjektiv

Betydning og bruk

om ku: som kalver tidlig på året;
motsatt senbær
Artikkelside

vaksine

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin (variolae) vaccinae ‘ku(kopper)’, av varus ‘byll’ og vaccinus ‘som gjelder en ku’; av vacca ‘ku’

Betydning og bruk

preparat (2) som gis til mennesker til dyr for beskyttelse mot smittsomme sykdommer
Artikkelside

vårbær

adjektiv

Opphav

jamfør bære (1

Betydning og bruk

om ku: som har kalvet eller skal kalve om våren
Artikkelside

kalvdiger

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

drektig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘bærende’; beslektet med drakt

Betydning og bruk

  1. om hunndyr: som går med foster
    Eksempel
    • en drektig ku
  2. om skip: som har en viss drektighet (2)
Artikkelside

storfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

større husdyr, særlig ku og okse;
jamfør småfe og fjærfe
Artikkelside

sineku

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ku som ikke gir melk lenger;
jamfør sine
Artikkelside

sinemelk, sinemjølk

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vassen melk av ku som siner
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Døme
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Døme
    • ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

  • heilag ku
    1. ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    2. noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det
Artikkelside

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn
Artikkelside

tidlegbær

adjektiv

Opphav

jamfør bær (2

Tyding og bruk

om ku: som kalvar tidleg på året;
motsett seinbær
Artikkelside

vaksine

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (variolae) vaccinae ‘ku(koppar)’, av varus ‘byll’ og vaccinus ‘som gjeld ei ku’; av vacca ‘ku’

Tyding og bruk

preparat (2) som ein gjev til menneske og dyr, og som vernar mot smittsame sjukdomar
Artikkelside

droplete

adjektiv

Tyding og bruk

som har dropler (1;
Døme
  • ei droplete ku
Artikkelside

vårbære

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør bære (1

Tyding og bruk

ku som kalvar om våren
Artikkelside

seinbær

adjektiv

Opphav

jamfør bære (1

Tyding og bruk

om ku: som kalvar seint på året
Artikkelside

bære 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ku som er bær (2
Artikkelside

atti

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bak i, i
    Døme
    • sitje langt atti salen;
    • hange atti vogna;
    • det ligg atti baksetet
    • attende til, i
      • gå atti barndomen;
      • stå, vere atti vegen for ein – i vegen
  2. innåt, borti attanfrå
    Døme
    • segle atti ei skute
  3. som adverb: bak (i)
    • i kommando til ei ku: attover i båsen
      • trø atti!
      • ta atti – ta fatt att;
      • hange atti – òg: vare;
      • halde atti – halde att, bremse

Faste uttrykk

  • atti staden for
    i staden for
    • han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
  • sjå atti
    skimte
    • eg ser atti han!
  • skjenkje atti
    fylle på
    • ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt
Artikkelside

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat
Artikkelside