Nynorskordboka
vårbære
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vårbære | vårbæra | vårbærer | vårbærene |
Opphav
av bære (1Tyding og bruk
ku som kalvar om våren
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vårbære | vårbæra | vårbærer | vårbærene |