Bokmålsordboka
vårbær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vårbær | vårbært | vårbære | vårbære |
Opphav
jamfør bære (1Betydning og bruk
om ku: som har kalvet eller skal kalve om våren
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vårbær | vårbært | vårbære | vårbære |