Avansert søk

130 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Betydning og bruk

kristen person
Eksempel
  • leve som en kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammelengelsk, fra latin christianus; av gresk av Kristus ‘den salvede, Kristus’

Betydning og bruk

  1. som bekjenner seg til kristendommen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Eksempel
    • bli kristen;
    • leve som kristne mennesker;
    • en kristen nasjon;
    • den kristne kirke
  2. som gjelder kristendommen og de kristne
    Eksempel
    • den kristne lære;
    • en kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tiden etter at kristendommen ble innført
  • kristen jord
    viet jord

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kristne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven

søylehelgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)
Eksempel
  • den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
  • flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka

treenighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitas

Betydning og bruk

  1. kristen forestilling om at Gud er ett vesen med tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. enhet som består av tre deler
    Eksempel
    • treenigheten sang, skuespill og dans

teologi

substantiv hankjønn

Opphav

av teo- og -logi

Betydning og bruk

vitenskap om læren og opprinnelsen til en religion
Eksempel
  • studere teologi;
  • kristen teologi

bekjenne seg som

Betydning og bruk

åpent erklære at en er;
Eksempel
  • bekjenne seg som kristen;
  • bekjenne seg som EU-tilhenger

i kristen tid

Betydning og bruk

i tiden etter at kristendommen ble innført;

kristen jord

Betydning og bruk

viet jord;

karismatisk bevegelse

Betydning og bruk

kristen bevegelse som blant annet praktiserer tungetale, profeti og helbredelse ved bønn;

Nynorskordboka 65 oppslagsord

kristen 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kristen (2

Tyding og bruk

kristen person
Døme
  • leve som ein kristen

kristen 2

adjektiv

Opphav

norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’

Tyding og bruk

  1. som vedkjenner seg til kristendomen;
    som vil leve etter Kristi lære
    Døme
    • bli kristen;
    • ein kristen nasjon;
    • eit kriste menneske;
    • vere personleg kristen
  2. som gjeld kristendomen og dei kristne
    Døme
    • den kristne læra;
    • ein kristen skikk

Faste uttrykk

  • i kristen tid
    i tida etter at kristendomen vart innført
  • kristen jord
    vigd jord

søylehelgen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som sat på toppen av ei søyle (1, 1) (ofte frå eit eldre tempel) ein stor del av tida si
Døme
  • den mest kjende søylehelgenen er Simeon som sat 30 år på ei søyle;
  • det var mange søylehelgenar i den syriske audemarka

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirar påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

treeining

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Dreieinigkeit; etter latin trinitas

Tyding og bruk

  1. kristen førestilling om at Gud er eit vesen med tre personar, Faderen, Sonen og Heilaganden
  2. eining som har tre delar
    Døme
    • treeininga song, skodespel og dans

truande 1

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

  1. som trur;
    religiøst (eller ideologisk) overtydd;
    Døme
    • truande folk;
    • vere truande kristen;
    • truande kommunistar
    • brukt som substantiv:
      • dei truande strøymde til kyrkja
  2. som ein må tru på;
    Døme
    • ein truande kar;
    • truande vitnemål;
    • det er lite truande
  3. som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
    Døme
    • dei er truande til litt av kvart;
    • ho er truande til å bruke vald

Faste uttrykk

  • stå til truande
    vere å tru på (utan at ein har prov)
    • orsakinga står ikkje til truande;
    • veljarane får avgjere om lovnaden står til truande

verdiforankring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere knytt til visse åndelege verdiar;
Døme
  • kristen verdiforankring

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Sulammit i eldre omsetjing av Høgsongen (6,13), i kristen tradisjon uttydd som ‘heile den kristne kyrkjelyden’

Faste uttrykk

  • heile sulamitten
    alt i hop, heile hurven

lam 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lamb

Tyding og bruk

  1. unge av sau opp til eittårsalderen
    Døme
    • lamma vart sende på beite i utmarka
  2. Døme
    • grilla lam
  3. i kristen symbolikk: Kristus, Guds son
    Døme
    • Guds lam

Faste uttrykk

  • snill som eit lam
    uskuldig, harmlaus;
    godmodig
    • privat er ho snill som eit lam