Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme i krangel med noen;
  • ryke opp i en voldsom krangel;
  • det ble bare krangel med dem

skittentøyvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vask av skitne klær
  2. i overført betydning: offentlig krangel om personlige og ofte ubehagelige ting
    Eksempel
    • rettssaken ble en offentlig skittentøyvask;
    • han sluttet i jobben etter en gedigen skittentøyvask

knuffing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å knuffe
Eksempel
  • høylytt krangel og knuffing i køen

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Se: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • det ryker fra tekoppen;
    • hesten er så varm at det ryker av den
  2. Eksempel
    • prisene røk i været;
    • ryke i gulvet;
    • han røk over ende
  3. gå i stykker;
    Eksempel
    • koppen røk i stykker;
    • det vennskapet vil ryke;
    • korsbåndet har røket
  4. tape (2, 1), miste;
    gi tapt
    Eksempel
    • der røk den sjansen;
    • ryke 3–5 i en fotballkamp;
    • alle pengene ryker i regninger

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    begynne å slåss
  • ryke og reise
    ha seg unna;
    dra dit pepperen gror
    • ryk og reis!
    • hun var rasende og bad dem ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller komme i konflikt
    • det røk opp i en voldsom krangel
  • ryke uklar
    bli uvenner
    • hun røk uklar med kollegaene sine
  • ryke ut
    bli slått ut av en konkurranse, turnering eller lignende
    • de røk ut av cupen;
    • partiet røk ut av kommunestyret
  • være så dum at det ryker av en
    være veldig dum
    • hun er så dum at det ryker av henne

brygge 2

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; samme opprinnelse som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Betydning og bruk

  1. lage øl
    Eksempel
    • brygge øl til jul;
    • brygge og bake
  2. lage en drikk av vann, alkohol eller annet
    Eksempel
    • brygge en kopp kaffe

Faste uttrykk

  • brygge opp til
    være i ferd med å komme;
    nærme seg
    • det brygger opp til krangel;
    • det brygger opp til en regnskur
  • brygge på
    • være i første stadium (av en sykdom)
      • jeg brygger på en forkjølelse
    • forberede, planlegge
      • han brygger på en historie
  • brygge sammen
    lage i full fart;
    dikte, røre sammen
    • brygge sammen en røverhistorie

uhygge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. (stemning eller følelse skapt av) noe nifst, skremmende eller makabert
    Eksempel
    • drapet skapte uhygge i bygda
  2. (stemning eller følelse skapt av) noe leit og utrivelig;
    manglende hygge (1
    Eksempel
    • det var krangel og uhygge mellom ektefellene

trette 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt þræt(t)a

Betydning og bruk

hissig ordveksling;
Eksempel
  • diskusjonen utviklet seg til en trette

smalsporet, smalspora

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om jernbanelinje: som har mindre sporvidde enn 1,435 m
  2. i overført betydning: trangsynt
    Eksempel
    • en smalsporet krangel

Nynorskordboka 11 oppslagsord

krangel

substantiv hankjønn

Opphav

av krangle

Tyding og bruk

Døme
  • kome i krangel med nokon;
  • juridisk krangel

skitentøyvask, skitnetøyvask, skittentøyvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vask av skitne klede;
  2. i overført tyding: offentleg krangel om personlege og ofte ubehagelege ting
    Døme
    • generalforsamlinga enda med ein offentleg skitentøyvask;
    • ho måtte slutte etter ein stor skitentøyvask

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8)
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

vringel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

trette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þræt(t)a; jamfør trette (2

Tyding og bruk

hissig ordveksling;
Døme
  • liggje i trette om ei grenselinje

spytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spytte
Døme
  • ein krangel med spytting og knuffing

minnelegheit

substantiv hokjønn

Opphav

av minneleg

Tyding og bruk

tilstand utan konflikt eller krangel;
Døme
  • bli samde i minnelegheit;
  • saka løyste seg i minnelegheit

uvenskap, uvennskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

uvenleg, fiendtleg tilhøve;
Døme
  • det har vore lang uvennskap i familien, mellom grannane, mellom landa;
  • få slutt på uvennskapen

utarte

utarta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. utvikle seg til noko verre, gå over grensa
    Døme
    • sparinga kan utarte til griskleik;
    • diskusjonen utarta til krangel;
    • spelet utarta i andre omgang

kjekl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kjekle;
krangel, trette