Bokmålsordboka
utestående 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utestående | utestående | utestående | utestående |
Betydning og bruk
som en har til gode, som ikke er oppgjort
Eksempel
- innkreve utestående fordringer – innkreve penger en har til gode;
- ikke ha noe utestående med en – ikke være i strid med en, være på god fot med en