Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

korrekt

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korrigere

Betydning og bruk

  1. som ikke avviker fra sannheten;
    som stemmer med virkeligheten;
    Eksempel
    • gi korrekte opplysninger;
    • et korrekt sitat
  2. etter reglene;
    Eksempel
    • hun er alltid ytterst korrekt;
    • være korrekt antrukket

riktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe er riktig eller korrekt
Eksempel
  • medføre riktighet;
  • det har nok sin riktighet

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • rett og riktig;
    • finne det riktige svaret;
    • alt gikk riktig for seg;
    • regnskapet var riktig;
    • framgangsmåten var den eneste riktige;
    • riktig vei;
    • svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
  2. helt ut;
    ordentlig
    Eksempel
    • det ble ikke riktig jul i år;
    • et riktig uvær
    • brukt som adverb:
      • riktig pent;
      • riktig gode venner;
      • en riktig snill gutt;
      • det var riktig livlig
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • han er ikke riktig klok;
    • det var riktig noe for deg
  4. brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin praecidere ‘hogge, skjære av foran’

Betydning og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Eksempel
    • en presis beskrivelse
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Eksempel
    • være presis til måltidene
  3. brukt som adverb, særlig om tidspunkt: akkurat
    Eksempel
    • møtet begynner presis klokka tolv

politisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder politikk
Eksempel
  • et politisk parti;
  • komme fram til en politisk løsning
  • brukt som adverb:
    • være politisk interessert;
    • en politisk bevisst forfatter

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengslet på grunn av politisk oppfatning eller politisk virksomhet
  • politisk geografi
    lære om stater, maktforhold og politiske enheter
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådende oppfatninger

hete 3

verb

Opphav

norrønt heita

Betydning og bruk

  1. ha som navn
    Eksempel
    • jeg heter Leah, hva heter du?
    • han heter Christian etter bestefaren;
    • hva het firmaet du arbeidet for?
    • hovedstaden i Norge heter Oslo;
    • det fjellet der heter Svartkollen;
    • avisen heter Nordlys;
    • det er så sant som jeg heter Eva
  2. Eksempel
    • det er noe som heter anstendighet;
    • det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
    • være levende interessert i alt som heter teater og ballett;
    • hun kan ikke eie det som heter samvittighet;
    • sykdommen tappet meg for alt som heter energi
  3. ha som (korrekt) språklig betegnelse
    Eksempel
    • hva heter det på norsk?
    • det heter ‘nitid’, ikke ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • hete seg
    bli sagt
    • det heter seg at han dro til Amerika
  • som det heter
    som det blir kalt;
    som det ofte blir sagt
    • hun er designer, som det heter;
    • ærlighet varer lengst, som det heter

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye (1

Betydning og bruk

  1. helt korrekt;
    presis
    Eksempel
    • oppgi nøyaktig adresse;
    • en nøyaktig etterligning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • klokka er nøyaktig fire;
    • det er nøyaktig hva jeg mener
  3. grundig, omhyggelig
    Eksempel
    • være nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige undersøkelser

klarspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydning 2 fra svensk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. klart språk;
  2. korrekt, klart og brukertilpasset språk

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
  • vise konduite;
  • opptre med konduite

bestrebe seg

Betydning og bruk

legge vinn på, tilstrebe;
Eksempel
  • bestrebe seg på å være høflig og korrekt;
  • bestrebe seg på å være et forbilde

Nynorskordboka 27 oppslagsord

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

riktigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko er riktig eller korrekt
Døme
  • utsegna medfører riktigheit;
  • sjekke riktigheita av informasjonen

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin praecidere ‘hogge, skjere av’

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Døme
    • ei presis tyding
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Døme
    • vere presis til måltida
  3. brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
    Døme
    • møtet byrjar presis klokka fem

politisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld politikk
Døme
  • eit politisk parti;
  • prisane er eit politisk spørsmål
  • brukt som adverb:
    • vere politisk interessert;
    • ei politisk medviten kvinne

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengsla på grunn av politisk overtyding eller (påstått) politisk verksemd
  • politisk geografi
    lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lågtysk noch(h)aftik, nochachtik ‘tilstrekkeleg’; samanheng med nøye (1

Tyding og bruk

  1. heilt korrekt;
    presis
    Døme
    • gje opp nøyaktig adresse;
    • ei nøyaktig etterlikning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • klokka er nøyaktig fire;
    • nøyaktig like mykje
  3. grundig, omhyggeleg
    Døme
    • vere nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige granskingar

klarspråk, klårspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå svensk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. klart språk;
  2. korrekt, klart og brukartilpassa språk

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått