Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

korrekt

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør korrigere

Betydning og bruk

  1. som ikke avviker fra sannheten;
    som stemmer med virkeligheten;
    Eksempel
    • gi korrekte opplysninger;
    • et korrekt sitat
  2. etter reglene;
    Eksempel
    • hun er alltid ytterst korrekt;
    • være korrekt antrukket

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådende oppfatninger
Artikkelside

politisk korrekt

Betydning og bruk

som samsvarer med rådende oppfatninger;
Artikkelside

bestrebe seg

Betydning og bruk

legge vinn på, tilstrebe;
Sjå: bestrebe
Eksempel
  • bestrebe seg på å være høflig og korrekt;
  • bestrebe seg på å være et forbilde
Artikkelside

staving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stave
    Eksempel
    • korrekt staving av navn
  2. Eksempel
    • ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’
Artikkelside

trivialnavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkelig og vanlig brukt betegnelse som ikke er nøyaktig eller faglig korrekt, hevdnavn
Artikkelside

fradragsbeløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sum som kan trekkes fra, for eksempel i skattemelding
Eksempel
  • her må du passe på å fylle ut korrekt fradragsbeløp
Artikkelside

stillære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stil

Betydning og bruk

  1. læren om, regler for god og korrekt skriftlig målføring
  2. læren om stilen i en kunstart
Artikkelside

utstede

verb

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II ste(de)

Betydning og bruk

skrive ut på juridisk korrekt vis
Eksempel
  • utstede en attest, en veksel
Artikkelside

pertentlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være pertentlig;
det å være korrekt og pirkete
Eksempel
  • leiligheten bærer preg av orden og pertentlighet
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

Faste uttrykk

  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside

politisk korrekt

Tyding og bruk

som samsvarer med rådande oppfatningar;
Artikkelside

klarspråk, klårspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå svensk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. klart språk;
  2. korrekt, klart og brukartilpassa språk
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei eksakt skildring;
    • avtale eit eksakt tidspunkt;
    • dei ville ikkje gå ut med dei eksakte tala
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Døme
    • det er vanskeleg å seie eksakt kor grensa går;
    • det er vanskeleg å svare eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitskapar
    vitskapar som byggjer på nøyaktige verdiar og kan granskast matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

politisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld politikk
Døme
  • eit politisk parti;
  • prisane er eit politisk spørsmål
  • brukt som adverb:
    • vere politisk interessert;
    • ei politisk medviten kvinne

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengsla på grunn av politisk overtyding eller (påstått) politisk verksemd
  • politisk geografi
    lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

antrekkskodeks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kodeks (1) for korrekt antrekk ved bestemte høve, til dømes bryllaup;
Artikkelside

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
Artikkelside

rettsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

pynteleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein pynteleg kar
  • brukt som adverb:
    • det gjekk pynteleg for seg
Artikkelside
Side 1 av 5