Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
korrekt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
korrigere
Betydning og bruk
som ikke avviker fra sannheten
;
som stemmer med virkeligheten
;
riktig
(1)
;
nøyaktig
(1)
Eksempel
gi
korrekte
opplysninger
;
et
korrekt
sitat
etter reglene
;
feilfri
,
uklanderlig
Eksempel
hun er alltid ytterst
korrekt
;
være
korrekt
antrukket
Artikkelside
riktighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe er riktig eller korrekt
Eksempel
medføre
riktighet
;
det har nok sin
riktighet
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘som følger en rett linje’
Betydning og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Eksempel
rett og
riktig
;
finne det
riktige
svaret
;
alt gikk
riktig
for seg
;
regnskapet var
riktig
;
framgangsmåten var den eneste
riktige
;
gå
riktig
vei
;
svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
helt ut
;
ordentlig
Eksempel
det ble ikke
riktig
jul i år
;
et
riktig
uvær
brukt som adverb:
riktig
pent
;
riktig
gode venner
;
en
riktig
snill gutt
;
det var
riktig
livlig
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Eksempel
han er ikke
riktig
klok
;
det var
riktig
noe for deg
brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
i ord som
moteriktig
tidsriktig
Artikkelside
presis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
praecidere
‘hogge, skjære av foran’
Betydning og bruk
nøyaktig, korrekt
Eksempel
en
presis
beskrivelse
brukt som adverb:
arbeide presist
punktlig
Eksempel
være
presis
til måltidene
brukt som adverb, særlig om tidspunkt: akkurat
Eksempel
møtet begynner presis klokka tolv
Artikkelside
politisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder politikk
Eksempel
et politisk parti
;
komme fram til en politisk løsning
brukt som adverb:
være politisk interessert
;
en politisk bevisst forfatter
Faste uttrykk
politisk fange
person som er fengslet på grunn av politisk oppfatning
eller
politisk virksomhet
politisk geografi
lære om stater, maktforhold og politiske enheter
politisk korrekt
som samsvarer med rådende oppfatninger
Artikkelside
hete
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heita
Betydning og bruk
ha som navn
Eksempel
jeg
heter
Leah, hva
heter
du?
han
heter
Christian etter bestefaren
;
hva het firmaet du arbeidet for?
hovedstaden i Norge
heter
Oslo
;
det fjellet der
heter
Svartkollen
;
avisen heter Nordlys
;
det er så sant som jeg
heter
Eva
kalles
(2)
Eksempel
det er noe som heter anstendighet
;
det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
være levende interessert i alt som
heter
teater og ballett
;
hun kan ikke eie det som
heter
samvittighet
;
sykdommen tappet meg for alt som heter energi
ha som (korrekt) språklig betegnelse
Eksempel
hva
heter
det på norsk?
det
heter
‘nitid’, ikke ‘nitidig’
Faste uttrykk
hete seg
bli sagt
det heter seg at han dro til Amerika
som det heter
som det blir kalt
;
som det ofte blir sagt
hun er designer, som det heter
;
ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside
nøyaktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
noch
(
h
)
aftig, nochachtig
‘tilstrekkelig’
;
beslektet
med
nøye
(
1
I)
Betydning og bruk
helt korrekt
;
presis
Eksempel
oppgi
nøyaktig
adresse
;
en
nøyaktig
etterligning
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Eksempel
klokka er
nøyaktig
fire
;
det er
nøyaktig
hva jeg mener
grundig, omhyggelig
Eksempel
være
nøyaktig
i arbeidet sitt
;
nøyaktige
undersøkelser
Artikkelside
klarspråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
i betydning 2 fra
svensk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
klart språk
;
motsatt
kode
(
2
II
, 1)
korrekt, klart og brukertilpasset språk
Artikkelside
konduite
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kondu-iˋte
;
kondu-itˋte
Opphav
av
fransk
‘oppførsel’
;
jamfør
konduktør
Betydning og bruk
evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon
;
taktfull opptreden
Eksempel
vise
konduite
;
opptre med
konduite
Artikkelside
bestrebe seg
Betydning og bruk
legge vinn på
, tilstrebe
;
Se:
bestrebe
Eksempel
bestrebe
seg på å være høflig og korrekt
;
bestrebe seg på å være et forbilde
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
korrekt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
korrigere
Tyding og bruk
som ikkje vik av frå sanninga
;
som stemmer med røynda
;
rett
(
3
III
, 2)
;
nøyaktig
(1)
Døme
gje korrekte opplysningar
;
eit korrekt sitat
etter reglane
;
feilfri
,
lytelaus
Døme
korrekt framferd
;
ein korrekt herre
Artikkelside
riktigheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko er riktig eller korrekt
Døme
utsegna medfører riktigheit
;
sjekke riktigheita av informasjonen
Artikkelside
riktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
bokmål
;
frå
tysk
, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’
Tyding og bruk
rett
(
3
III
, 2)
,
korrekt
(2)
Døme
eit riktig svar
;
det er ikkje riktig å sperre han inne
brukt som
adverb
: heilt ut
;
retteleg
Døme
det vart riktig ein triveleg fest
;
eg skjønar det ikkje riktig
;
det smakte riktig godt
brukt som adverb: akkurat, nettopp
Døme
han er ikkje riktig klok
brukt som sisteledd i
samansetningar
: som samsvarer med
eller
høver til det førsteleddet nemner
i ord som
moteriktig
sitjeriktig
Artikkelside
formell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
same opphav som
formal
Tyding og bruk
etter reglane
;
som gjeld den ytre forma
Døme
det var formelle feil i framgangsmåten
;
sende formell klage
;
formelt er det slik, men ikkje reelt
;
alle grupper har ein formell eller uformell leiar
som held strengt på formene
;
korrekt
(1)
,
stiv
(6)
,
kjølig
(2)
Døme
formell atmosfære
;
ei formell samtale
Faste uttrykk
formelt subjekt
ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside
presis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
praecidere
‘hogge, skjere av’
Tyding og bruk
nøyaktig, korrekt
Døme
ei presis tyding
brukt som
adverb
:
arbeide presist
punktleg
Døme
vere presis til måltida
brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
Døme
møtet byrjar presis klokka fem
Artikkelside
politisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld politikk
Døme
eit politisk parti
;
prisane er eit politisk spørsmål
brukt som adverb:
vere politisk interessert
;
ei politisk medviten kvinne
Faste uttrykk
politisk fange
person som er fengsla
på grunn av
politisk overtyding
eller
(påstått) politisk verksemd
politisk geografi
lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
politisk korrekt
som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside
heite
2
II
heita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heita
Tyding og bruk
ha til namn
Døme
han heiter Mohamed
;
kva heiter du?
ho heiter Eli etter bestemor si
;
kva heitte firmaet du arbeidde for?
hovudstaden i Noreg heiter Oslo
;
det fjellet heiter Oksskolten
;
avisa heiter Agderposten
;
det er så sant som eg heiter Sara
kallast
Døme
det er noko som heiter moral
;
det er ikkje noko som heiter vil ikkje
;
ho er veldig interessert i alt som heiter sport
;
dei eig ikkje det som heiter samvit
;
jobben tappa meg for alt som heiter energi
ha som (korrekt) språkleg nemning
Døme
kva heiter ‘tog’ på tysk?
det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’
Faste uttrykk
det heiter så
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
heite seg
bli sagt
det heiter seg at han drog til Amerika
som det heiter
som det blir kalla
;
som det ofte blir sagt
ho er designar, som det heiter
;
ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside
nøyaktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
noch
(
h
)
aftik, nochachtik
‘tilstrekkeleg’
;
samanheng
med
nøye
(
1
I)
Tyding og bruk
heilt korrekt
;
presis
Døme
gje opp nøyaktig adresse
;
ei nøyaktig etterlikning
brukt som
adverb
: akkurat, nettopp
Døme
klokka er nøyaktig fire
;
nøyaktig like mykje
grundig, omhyggeleg
Døme
vere nøyaktig i arbeidet sitt
;
nøyaktige granskingar
Artikkelside
klarspråk
,
klårspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
i tyding 2 frå
svensk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
klart språk
;
motsett
kode
(
2
II
, 1)
korrekt, klart og brukartilpassa språk
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100