Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
116 treff
Bokmålsordboka
58
oppslagsord
kontrakt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
kontrahere
Betydning og bruk
rettslig bindende avtale
Eksempel
inngå en
kontrakt
;
bryte
kontrakten
som etterledd i ord som
kjøpekontrakt
leiekontrakt
Artikkelside
slutte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
sluten
Betydning og bruk
ikke lenger fortsette med
;
holde opp med
;
ta slutt
Eksempel
slutte
av for dagen
;
hun har
sluttet
å drikke
;
jeg vil
slutte
i jobben
;
skolen
slutter
20. juni
gjøre ferdig
;
ende
Eksempel
slutte
møtet med en appell
være tett inntil
;
legge seg stramt omkring
;
sitte, passe
Eksempel
vinduet
slutter
tett til karmen
;
skoen slutter godt rundt foten
danne, samle
Eksempel
slutte
en ubrytelig ring rundt noe
brukt som
adjektiv
:
gå i
sluttet
tropp
;
arrangementer for sluttede selskaper
binde sammen
;
lukke et kretsløp
eller lignende
Eksempel
bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
brukt som
adjektiv
:
en sluttet strømkrets
bli enige om
;
avtale
;
inngå
(2)
Eksempel
slutte
en kontrakt
;
slutte
fred
;
ha lett for å slutte vennskap
inngå kontrakt om
Eksempel
slutte skip
;
bruke mekler for å slutte fraktene
utlede
;
konkludere
Eksempel
slutte
fra det kjente til det ukjente
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
støtte opp om
slutte opp om forslaget
slutte seg sammen
samle seg
;
slå seg sammen
slutte seg til
slå følge med
erklære seg enig med noen eller enig i noe
de sluttet seg til kritikken
tenke seg til
;
resonnere seg til
Artikkelside
si
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segja
Betydning og bruk
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
2
II)
Eksempel
om jeg så må si
–
om jeg kan uttrykke meg slik
;
han kan virkelig få sagt det
–
finne det rette uttrykket
;
si ja, nei
–
være enig, uenig
;
si takk, god natt
;
sa du noe?
jeg sier ikke mer
–
betydningen av det jeg alt har sagt, er klar
;
du sier noe
–
du er inne på noe
;
for å si det med Ibsen
–
for å sitere Ibsen
lyde
(
1
I
, 3)
som ordtaket sier
gi lyd
Eksempel
pang! sa det
;
kua sier mø
erklære
,
hevde
Eksempel
prisen er, sier og skriver, 10 kr
;
prisen må sies å være lav
;
jeg kan ikke si jeg liker dette
;
det er ikke sagt
–
det er ikke sikkert
;
det sier seg selv
–
det er innlysende
;
si noe om noe
–
kritisere
;
si noen imot
;
ja, det kan du si
eller
du kan så si
–
det har du rett i
;
si seg enig med en
;
som sagt, så gjort
;
hva vil folk si om det
;
hva sier du til det?
forfatteren sier i boka si at…
;
si det en mener
avtale
(
2
II)
,
fastsette
vel, da sier vi det slik
;
vi sier 150 kr for arbeidet
fortelle
,
meddele
,
varsle
Eksempel
hunden sier fra når den vil ha mat
;
si fra, si til når jeg skal komme
;
si det med blomster
;
den formen for kunst sier meg ingenting
–
gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg
;
jeg skal si han kom fort
–
han kom virkelig fort
;
ikke si det til noen
;
si meg, hva synes du?
folk sier han drikker
i
passiv
:
hun sies å være uvanlig dyktig
;
det sies at de skal skilles
spå
(
2
II)
,
forutsi
det gikk som han sa
påby
,
befale
Eksempel
gjør som jeg sier!
bety
Eksempel
det vil si
–
det betyr
;
vil det si at du er uenig?
hva skal dette si?
Faste uttrykk
ha noe å si
ha betydning, innflytelse
kort sagt
med få ord, i sammendrag
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
si opp
avskjedige en arbeidstaker
gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
avslutte eller avbestille et
abonnement
, en kontrakt
eller lignende
si opp
avbestille (abonnement)
si på
utsette på
;
kritisere, utsette på
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å utsette på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
fornye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre ny igjen, bytte ut
Eksempel
fornye
møblementet
;
fornye maskinene
brukt som adjektiv:
etter
fornyet
overveielse
;
med fornyet kraft la de i vei
;
se på noen med fornyet interesse
etablere på nytt
;
gjøre gyldig på nytt
;
forlenge
(1)
Eksempel
fornye
et vennskap
;
fornye en kontrakt
;
passet må fornyes hvert tiende år
Faste uttrykk
fornye seg
gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende
fornye seg hos frisøren
;
miste evnen til å fornye seg
;
bli tvunget til å fornye seg
få fornyet tillit
få fortsette i samme posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli gjenvalgt
få fornyet tillit i regjering
;
treneren fikk fornyet tillit etter forrige sesong
Artikkelside
forlenge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
lang
Betydning og bruk
gjøre lengre i utstrekning
Eksempel
forlenge
en vei
gjøre lengre i tid
;
gi lengre varighet
Eksempel
forlenge
en kontrakt
;
forlenge
et vikariat
;
en god latter
forlenger
livet
brukt som adjektiv
et forlenget sykefravær
Faste uttrykk
forlenget arm
person, institusjon eller lignende som handler på vegne av noen andre (i en sak eller situasjon)
være diktatorens forlengede arm
;
han hevder at pressen er offentlighetens forlengede arm
Artikkelside
underskriving
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
underskrive
(1)
Eksempel
underskriving av kontrakt
Artikkelside
syttenårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
17. årsdag for ens fødsel
Eksempel
feire syttenårsdagen
;
skrive kontrakt på 17-årsdagen
17. årsdag for en hendelse
Eksempel
syttenårsdagen for månelandingen
;
17-årsdagen for Oktoberrevolusjonen
feiring av syttenårsdag
Eksempel
invitere til syttenårsdag
;
forberede 17-årsdag
Artikkelside
slutning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slutt
(
1
I
, 1)
Eksempel
slutningen
av en roman
avtale, kontrakt
;
jamfør
slutte
(6)
Eksempel
en periode med gode
slutninger
i spotmarkedet
konklusjon som bygger på flere utsagn eller premisser
;
det å
slutte
(8)
Eksempel
trekke en
slutning
;
han kom til den
slutningen
at det var best å trekke seg fra stillingen
Artikkelside
signering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
signere
Betydning og bruk
det å sette navnetrekket sitt på noe
Eksempel
avtalen er klar for signering
;
signering av bøker
det å skrive kontrakt eller avtale
Eksempel
fotballspillerne ble innkalt til ny signering
Artikkelside
Nynorskordboka
58
oppslagsord
kontrakt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
kontrahere
Tyding og bruk
rettsleg bindande avtale
Døme
setje opp ein kontrakt
;
bryte kontrakten
som etterledd i ord som
kjøpekontrakt
leigekontrakt
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
slutte seg til
slå følgje med
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke
;
på skrå
kassene står på skeive
på ein uheldig og uynskt måte
alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte
;
skeis
,
ulagleg
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen
;
han var tidleg på han om morgonen
Artikkelside
papir
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
pappir
,
gjennom
lågtysk
og
,
latin
;
frå
gresk
papyros
Tyding og bruk
stoff av samanfiltra og valsa tynne fibrar
blad, ark til å skrive på
Døme
få tankane ned på papiret
;
avtalen er berre papir
–
utan verdi
dokument
,
attest
,
vitnemål
,
verdipapir
,
manuskript
Døme
søkjaren har gode papir
–
attestar og vitnemål
;
ho har papir på
–
har skriftleg prov (kontrakt e l) på; har sertifikat som viser
;
dei etterlatne papira til forfattaren
–
manuskripta som forfattaren lét etter seg
om person:
Faste uttrykk
avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
eit dårleg papir
ein person som har dårleg rykte eller omdøme
den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
eit gullkanta papir
verdipapir som gjev stor forteneste
på papiret
i teorien
på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
førehand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
forhand
posisjon langt framme
Døme
vere i førehanda
Faste uttrykk
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvungen til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
forlengje
,
forlenge
forlengja, forlenga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere lengre i utstrekning
Døme
forlengje vegen
gjere lengre i tid
;
gje lengre varigskap
Døme
forlengje ein kontrakt
;
fristen er forlengd med to dagar
brukt som adjektiv
laget skåra i den forlengde speletida
Faste uttrykk
forlengd arm
person, institusjon eller liknande som handlar på vegner av nokon andre (i ei sak eller ein situasjon)
vere den forlengde armen til industriselskapa i lokalmiljøet
;
dei meinte at fylkesmannen, som statens forlengde arm, måtte finne ei løysing
Artikkelside
feit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
feitr
Tyding og bruk
som inneheld mykje
feittstoff
Døme
feit mat
;
feit olje
tjukk
,
rund
;
velnært
Døme
han er tjukk og feit
;
ein feit gris
;
løna er ingenting å bli feit av
;
ei feit lommebok
sjølvtilfreds
Døme
feite lovnader
;
feite floskler
grøderik
,
frodig
Døme
feit jord
utbyterik
,
lønsam
Døme
få ein feit kontrakt
Faste uttrykk
feit ved
ved rik på kvae eller tjære
feite typar
i typografi: tjukke, fylte bokstavar
ikkje ha det for feitt
ha trong økonomi
store ord og feitt flesk
tomme talemåtar
Artikkelside
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100