Bokmålsordboka
kontrahere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kontrahere | kontraherer | kontraherte | har kontrahert | kontraher! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kontrahert + substantiv | kontrahert + substantiv | den/det kontraherte + substantiv | kontraherte + substantiv | kontraherende |
Opphav
av latin contrahere ‘dra sammen’; jamfør kon-Betydning og bruk
- inngå en avtale om;bestille ved å skrive kontrakt
Eksempel
- kontrahere to nye fartøyer
- brukt som adjektiv:
- de kontraherende parter
- om muskel: trekke seg sammen