Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
konstatere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
konstans
Betydning og bruk
slå fast på grunnlag av kjensgjerninger
Eksempel
konstatere
noe ved selvsyn
;
vi må bare
konstatere
at vi har tapt
Artikkelside
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Betydning og bruk
i dette øyeblikk
;
på dette tidspunktet
;
på et tidspunkt som nettopp har vært
Eksempel
nå drar vi
;
det er nå du bør gjøre det
;
det er nå eller aldri
;
de kom nå nettopp
;
takk for nå!
i denne perioden
;
i disse dager
Eksempel
nå for tiden
;
nå i vår tid
;
en roman om Cuba før og nå
brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
det var nå det
;
jeg tror nå det skal gå bra
;
hva var det nå han het?
nå skal du bare høre!
Faste uttrykk
nå og da
en gang iblant
;
av og til
til nå
hittil
Artikkelside
fastslå
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå fast, bevise, hevde som sikkert
;
jamfør
fastslått
Eksempel
fastslå
sin uskyld
;
du har rett, fastslo han
;
det er vitenskapelig
fastslått
konstatere
,
presisere
Eksempel
kan du
fastslå
tidspunktet mer nøyaktig?
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Betydning og bruk
brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
Eksempel
kommer du? Ja
;
ja takk
;
Ola! Ja, her er jeg
;
er du helt frisk? Ja da
;
ja, det er sikkert
brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
Eksempel
løgn, ja det er ordet
;
ja, så menn skal vi det
;
seire, ja det skal vi!
brukt sist i setning for å understreke et utsagn
Eksempel
riktig, ja!
var det du som gjorde det? Det var jeg, ja
;
nå går det bra, ja
brukt for å uttrykke tvil
Eksempel
ja, hvem vet
;
ja, måtte du egentlig det?
ja, nei, sannelig om jeg vet
brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
Eksempel
ja da, ja da, som du vil
;
nå ja, la gå da
brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
Eksempel
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innlede og framheve et utsagn
Eksempel
ja, du er meg en fin fyr
;
ja, du kan bare prøve
;
ja, du er nå lik deg selv
;
ja, dette var store nyheter
brukt for å uttrykke at en avslutter noe
Eksempel
ja, det var det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykke at en fastslår
eller
fastholder noe
Eksempel
ja, nå skal det bli godt med mat
;
denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp
;
ja, vi elsker dette landet
brukt for å konstatere en kjensgjerning
Eksempel
ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe
;
akk ja, vi begynner å bli gamle
brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
Eksempel
hun var rolig, ja helt avslappet
;
han var sint, ja rasende
Faste uttrykk
si ja og amen
være (veldig) enig i, gå med på noe
de sa ja og
amen
til alt hun foreslo
si ja og ha
ikke (ville) gi noe tydelig svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbudet
;
alle de inviterte har takket ja
Artikkelside
slå fast
Betydning og bruk
konstatere
;
Se:
fast
,
slå
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
selvsyn
,
sjølsyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å iaktta noe med egne øyne
Eksempel
konstatere noe ved
selvsyn
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fastr
Betydning og bruk
som ikke kan flyttes
Eksempel
fast inventar
brukt som
adverb
det står
fast
;
være
fast
forankret
;
holde seg fast i karmen
som holder formen
;
hard, kompakt
Eksempel
faste
muskler
;
fast
grunn
;
faste
stoffer
sikker
(2)
,
stødig
,
pålitelig
Eksempel
en
fast
overbevisning
;
med
fast
hånd
;
et
fast
grep
brukt som
adverb
tro fullt og
fast
på noe
;
være
fast
bestemt på noe
uforanderlig
;
varig
;
regelmessig
Eksempel
fast
arbeid
;
et
fast
holdepunkt i tilværelsen
;
ha
fast
følge
;
ha
faste
utgifter
;
spise til
faste
tider
;
ha
faste
vaner
;
ha fast plass på bussen
brukt som
adverb
stå
fast
ved det en har sagt
;
være
fast
ansatt
Faste uttrykk
fast eiendom
jord, skog, hus og lignende
;
til forskjell fra
løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen
;
frase
,
idiom
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
slå fast
konstatere
Artikkelside
bestemme
verb
Vis bøyning
Uttale
bestemˊme
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘gjøre fast’
Betydning og bruk
treffe avgjørelse om, avgjøre
;
fastsette
Eksempel
bestemme
tidspunktet for et møte
;
her er det jeg som
bestemmer
;
det har vi ikke bestemt ennå
brukt som adjektiv:
avgjørende
Eksempel
virke
bestemmende
på noe
;
være
bestemmende
for noe
konstatere
,
fastslå
(2)
,
presisere
Eksempel
bestemme
et skips posisjon
;
bestemme
en plante
–
klassifisere ved hjelp av flora
eller lignende
Faste uttrykk
bestemme seg
treffe en beslutning, avgjøre, lande på
de bestemte seg for den røde kommoden
;
vi har bestemt oss for å reise i morgen
;
nøle med å bestemme seg
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
konstatere
konstatera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
konstans
Tyding og bruk
slå fast på grunnlag av kjensgjerningar
Døme
konstatere faktum
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
slå fast
Tyding og bruk
konstatere
;
Sjå:
fast
,
slå
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fastr
Tyding og bruk
som ikkje kan flyttast
Døme
fast innbu
brukt som adverb
sitje fast i fella
;
binde noko fast
;
gå seg fast i fjellet
;
halde seg fast i karmen
som held forma
;
hard, kompakt
Døme
fast grunn
;
grauten vart for fast
stø
(
3
III)
,
sikker
(2)
,
resolutt
,
påliteleg
Døme
fast grep
;
med fast hand
;
fast overtyding
brukt som adverb
tru fullt og fast på noko
;
vere fast bestemt på noko
ubrigdeleg
,
varig
;
regelbunden
Døme
ha faste vanar
;
ete til faste tider
;
faste utgifter
;
gå i fast rute
;
ha fast følgje
;
fast kunde
;
fast takst
;
eit fast haldepunkt
;
ha fast plass på laget
brukt som adverb
vere fast tilsett
;
dette står fast
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
fast føde
mat ein må tyggje
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
fast ordstilling
plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte opptrer saman
;
frase
(
2
II)
,
idiom
‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
halde fast ved
stå på (påstanden, trua
og liknande
)
i fast form
ikkje flytande eller i gassform
sjokolade i fast form
laust og fast
likt og ulikt
slå fast
konstatere
Artikkelside
bestemme
bestemma
verb
Vis bøying
Uttale
bestemˊme
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg ‘gjere fast’
Tyding og bruk
ta avgjerd om noko
;
fastsetje
;
vedta
,
avgjere
;
rå
(
6
VI)
Døme
her er det eg som bestemmer
;
det er bestemt at slike varer er tollpliktige
brukt som adjektiv: verke avgjerande på
Døme
verke bestemmande på
;
økonomien er bestemmande for politikken
konstatere, slå fast
Døme
bestemme ein skipsposisjon
;
bestemme ei plante
–
finne namn og slektskapstilhøve (i ein flora eller liknande)
Faste uttrykk
bestemme seg
setje seg føre, avgjere
eg har bestemt meg for å reise i morgon
;
dei bestemte seg for den gule sofaen
Artikkelside