Nynorskordboka
konstatere
konstatera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konstateraå konstatere | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konstatert + substantiv | konstatert + substantiv | den/det konstaterte + substantiv | konstaterte + substantiv | konstaterande |
Opphav
frå fransk; jamfør konstansTyding og bruk
slå fast på grunnlag av kjensgjerningar
Døme
- konstatere faktum