Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

konkurrent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør konkurrere

Betydning og bruk

  1. deltaker i en konkurranse (1)
    Eksempel
    • han utklasset konkurrentene
  2. noen som en konkurrerer med på et marked eller i en bransje
    Eksempel
    • gå til konkurrentene;
    • de største konkurrentene på markedet

få/ha heng på

Betydning og bruk

komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere;
Sjå: heng
Eksempel
  • skiløperen fikk heng på tetgruppen;
  • vi har heng på topplagene

ligge på hjul

Betydning og bruk

kjøre, løpe like bak en konkurrent;
lure like bak;
Sjå: hjul

hovedkonkurrent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

viktigste, største konkurrent
Eksempel
  • han er hovedkonkurrenten vår til denne kontrakten

uslåelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan slås eller overvinnes
Eksempel
  • hans konkurrent var uslåelig;
  • en uslåelig rekord

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
    1. i sammensetninger: i strid med
      • fornuft(s)stridig, lovstridig, naturstridig

Faste uttrykk

  • gjøre en rangen stridig
    være konkurrent til førsteplassen

medkonkurrent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en konkurrerer med;

-ent 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som -ent (2

Betydning og bruk

etterledd særlig brukt i betegnelser for person;
i ord som agent, konkurrent og regent

tenkeboks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lydtett avlukke som en konkurrent sitter i mens en annen svarer i en spørrekonkurranse

Faste uttrykk

  • gå i tenkeboksen
    tenke grundig gjennom en sak
    • partiet gikk i tenkeboksen etter det dårlige valget

hjul

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjól

Betydning og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel
    Eksempel
    • en vogn med fire hjul;
    • hjulene i et urverk
  2. i overført betydning: kretsløp, utviklingsgang
    Eksempel
    • tidens hjul går og går;
    • lykkens hjul;
    • vi er små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noe som minner om hjul (1)

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som, være) til overs
  • holde hjulene i gang
    holde virksomheten i gang
  • ligge på hjul
    kjøre, løpe like bak en konkurrent;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
  • steile og hjul
    om eldre forhold: strafferedskap i form av et hjul som ligger vannrett på en spiss stang, der radbrekkede og henrettede forbrytere ble lagt
    • bli lagt på steile og hjul

Nynorskordboka 8 oppslagsord

konkurrent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

  1. deltakar i ein konkurranse (1);
    Døme
    • han passerte konkurrentane i første sving
  2. nokon som ein konkurrerer med på ein marknad eller i ein bransje
    Døme
    • vere konkurrentar på same marknaden

få/ha heng på

Tyding og bruk

kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere;
Sjå: heng
Døme
  • sprintaren har heng på tredjeplassen;
  • laget fekk heng på tabelltoppen

hovudkonkurrent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

viktigaste, største konkurrent til noko
Døme
  • dei er hovudkonkurrenten vår i denne tevlinga

heng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko heng;
    noko som heng
    Døme
    • ein buksebak med heng
  2. framoverhangande bergvegg;
    bratt skråning
    Døme
    • køyre ein krapp sving øvst i henget
  3. svak, jamn vind;
    drag i lufta
    Døme
    • eit lite heng av nordavind
  4. det at datamaskin eller anna teknisk innretning har hengt seg opp
    Døme
    • få heng i programvara

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere
    • sprintaren har heng på tredjeplassen;
    • laget fekk heng på tabelltoppen

-ent 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som -ent (2

Tyding og bruk

etterledd særleg brukt i nemningar for person;
i ord som dosent, konkurrent og regent

vippe 3

vippa

verb

Opphav

samanheng med vibrere

Tyding og bruk

  1. bikke (2), svinge (røre seg) opp og ned (att og fram)
    Døme
    • sitje og vippe med foten over kneet;
    • bilen vippa rundt i svingen;
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal;
    • det vipparlyset kjem og går
  2. Døme
    • vippe ein sau rundt på ryggen;
    • vippe ballen over målmannen og i mål;
    • vippe av pinnenslå ut, trengje unna (ein konkurrent )

Faste uttrykk

  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

protestflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flagg som blir heist under kappsegling som teikn på at ein protesterer mot ein konkurrent
  2. flagg som blir heist eller bore i ein demonstrasjon eller liknande for å protestere mot noko
    Døme
    • delegasjonen markerte med ei stille oppstilling med protestflagg

motstandar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller gruppe som kjempar mot noko eller er ueinig med nokon;
    fiende
    Døme
    • vere motstandar av dødsstraff;
    • ha mange motstandarar;
    • politiske motstandarar;
    • tilhengjarar og motstandarar
  2. person eller lag som nokon konkurrerer mot;
    konkurrent, motpart
    Døme
    • laget var varsla å vere ein tøff motstandar