Artikkelside

Bokmålsordboka

utfordrer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en utfordrerutfordrerenutfordrereutfordrerne

Betydning og bruk

  1. person eller lag som møter tittelforsvarer i kamp
    Eksempel
    • sjakkmesteren møter utfordreren;
    • utfordrerne slo norgesmestrene ned i støvlene
  2. person, gruppe eller lignende som utfordrer til kamp, konkurranse eller lignende;
    Eksempel
    • en politisk utfordrer;
    • den nye utfordreren på markedet