Bokmålsordboka
utfordrer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utfordrer | utfordreren | utfordrere | utfordrerne |
Betydning og bruk
person som utfordrer til duell, konkurranse eller lignende
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utfordrer | utfordreren | utfordrere | utfordrerne |