Bokmålsordboka
utfordrer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utfordrer | utfordreren | utfordrere | utfordrerne |
Betydning og bruk
- person eller lag som møter tittelforsvarer i kamp
Eksempel
- sjakkmesteren møter utfordreren;
- utfordrerne slo norgesmestrene ned i støvlene
- person, gruppe eller lignende som utfordrer til kamp, konkurranse eller lignende;
Eksempel
- en politisk utfordrer;
- den nye utfordreren på markedet